ALBERT

All Library Books, journals and Electronic Records Telegrafenberg

Your email was sent successfully. Check your inbox.

An error occurred while sending the email. Please try again.

Proceed reservation?

Proceed order?

Export
  • 1
    Monograph available for loan
    Monograph available for loan
    Berlin [ u.a.] : Langenscheidt
    Call number: 1.1/M 92.0748
    Type of Medium: Monograph available for loan
    Pages: 464 S.
    Edition: 8.Aufl.
    ISBN: 3468182414
    detail.hit.classification_display:
    E.5.
    Language: Norwegian
    Location: Reading room
    Branch Library: GFZ Library
    Location Call Number Expected Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 2
    Call number: ZSP-599-150
    In: Rapportserie / Norsk Polarinstitutt, (DE-B103)114733
    Type of Medium: Series available for loan
    Pages: 325 Seiten , Illustrationen, Karten, Diagramme
    ISBN: 9788276664119 , 9788276664126
    Series Statement: Rapportserie / Norsk Polarinstitutt nr. 150
    Language: Norwegian
    Note: In norwegischer Sprache
    Location: AWI Reading room
    Branch Library: AWI Library
    Location Call Number Expected Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 3
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: University of Oslo, Department of Economics
    Publication Date: 2018-06-28
    Description: In this article I take up the relationship between economics and law in the hundred-year period preceding the establishing of economics as a separate discipline. Rather than providing a review of historical milestones, I concentrate on some observations that illustrate the relationship between law and economics. I conclude with some reflections on what the law may have missed out on by not having participated in a similar revolution as economics experienced.
    Keywords: B1 ; K00 ; ddc:330
    Repository Name: EconStor: OA server of the German National Library of Economics - Leibniz Information Centre for Economics
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:workingPaper
    Location Call Number Expected Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 4
    Publication Date: 2018-06-28
    Description: Artikkelen redegjør innledningsvis for opprettelsen av statsøkonomisk eksamen i 1905 – den viktigste begivenhet i økonomifagets utvikling ved universitetet i de første 100 år av dets historie – og behandler deretter begivenheter som utspilte seg i 1910-20. I 1910 ble det for annen gang i universitetets historie utlyst konkurranse om et professorat i økonomi. Knut Wicksell, som var med i bedømmelseskomiteen, fant ingen av de tre søkerne kvalifisert, spesielt ikke den av flertallet i komiteen foretrukne kandidat, Nicolai Rygg. Misnøye ved universitetet omkring tilstanden i økonomifaget var trolig medvirkende til at Halvdan Koht noen år senere ledet et framstøt for å få Thorstein Veblen som professor til universitetet. Hendelsesforløpet er dokumentert gjennom brev og andre arkivkilder, herunder brev av Thorstein Veblen som hittil ikke har vært kjent. Framstøtet førte ikke fram, hovedsakelig på grunn av usikre økonomiske utsikter. Artikkelen kan betrakte som en litt lang randmerknad til andre og tredje bind av UiOs historie 1811-2011, utgitt i ni bind i 2011.
    Keywords: A11 ; A19 ; Z00 ; ddc:330 ; Universitetshistorie ; Knut Wicksell ; Thorstein Veblen ; Wissenschaftsforschung ; Wirtschaftswissenschaft ; Hochschule ; Norwegen
    Repository Name: EconStor: OA server of the German National Library of Economics - Leibniz Information Centre for Economics
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:workingPaper
    Location Call Number Expected Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 5
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: University of Oslo, Department of Economics
    Publication Date: 2018-06-28
    Description: Artikkelen behandler begivenheter som utspilte seg i 1876-77. I Stortinget ble det fremmet forslag om opprettelse av et professorat i statsøkonomi og statistikk. Forslaget fikk tilslutning av et stort flertall og etter Kongens godkjenning ble det umiddelbart satt ut i livet. Dette var det første rene professorat i økonomi ved Det kongelige Frederiks Universitet. Stortingsdebatten om forslaget og det etterfølgende tilsettingsprosess er behandlet utførlig. Artikkelen kan betraktes som en litt lang randmerknad til annet bind av UiOs historie 1811-2011, utgitt i ni bind i 2011.
    Keywords: A11 ; A19 ; Z00 ; ddc:330 ; Universitetshistorie ; Torkel H. Aschehoug ; Anders N. Kiær ; Wissenschaftsforschung ; Wirtschaftswissenschaft ; Hochschule ; Norwegen
    Repository Name: EconStor: OA server of the German National Library of Economics - Leibniz Information Centre for Economics
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:workingPaper
    Location Call Number Expected Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 6
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: University of Oslo, Department of Economics
    Publication Date: 2018-06-28
    Keywords: ddc:330 ; Wirtschaftswissenschaft ; Dogmengeschichte ; Norwegen
    Repository Name: EconStor: OA server of the German National Library of Economics - Leibniz Information Centre for Economics
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:workingPaper
    Location Call Number Expected Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 7
    Publication Date: 2019-12-11
    Description: Why do we focus on the internal arrangements of the contractual process from a leadership perspective? Through empirical research where we have asked questions about the internal organizational arrangements, what kind of knowledge the organization need, and how institutional arrangements affect the contract process, we have tried to answer the main research question. We have also carried with us a question of if the organization's attachment to the public or private sector affects the arrangements. I have conducted a comparative case study where data has been generated from two public sector organizations, The National Road Administration, Helsebygg Midt-Norge, one private sector organization, Siemens, and one hybrid organization, NTE. Data was primarily generated from the governance system of the different organizations, and informant interviews. The analysis was carried out by two steps; first an empirical analysis, then a theoretical analysis, based on contractual theory, of the empirical findings. The empirical analysis shows that the organizations share the same thoughts on how to organize the contractual work; the division between the line and the project organization, the distribution of decision-making authority, and the institutionalization of a specific governance system. The organizational processes are formalized, and the governance system gives the clear recommendation on desired actions. The empirical data gives a clear understanding that the contract process is dominated by one profession — the engineers. Regarding the question on knowledge, I found the organizations to be interested foremost on problem solving competencies (engineering competencies). Other competencies, for example economic or legal competencies, where viewed as support competencies. We also found that personal skills in handling the complex and difficult processes and attitude toward ethics seemed to be of importance. On the question on how institutional elements in the organizational environment affected the contract process, we found that the overall interest of the organizations was stability and predictability. We also found that the market mechanisms cause the organizations some worry. In the end, the empirical findings did not give us any strong reasons to differentiate between public sector organizations and private sector organizations in how to deal with contractual work processes. The theoretical analysis has been carried out within classical and relational contract theory. The analysis shows that the empirical findings, to a great extend, can be explained through classical contract theory. It also gives us some ideas on what areas of the theory, especially relational contract theory that should be improved. Regarding the main research question, the conclusions indicate a need to establish a comprehensive approach to the contract process, to ensure a good balance between different partial processes. There also seem to be necessary to work on improvements on contract theory to increase the applicability of the theory, especially the relational contract theory.
    Keywords: ddc:650
    Repository Name: EconStor: OA server of the German National Library of Economics - Leibniz Information Centre for Economics
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:doctoralThesis
    Location Call Number Expected Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 8
    facet.materialart.
    Unknown
    Frederiksberg: Copenhagen Business School (CBS)
    Publication Date: 2019-12-11
    Description: The focus of this thesis is an analysis of the legal aspects and use of surveys in trademark and marketing practice litigation in Norway. I examine the legal relevance of surveys and analyse how they are considered as evidence by the courts and administrative bodies. Human behaviour can be defined within a legal context by interpreting legal sources and also by developing a survey based on the market place. In this thesis, I compare the use of survey findings as evidence of human perceptions in the context of the average consumer who represents the opinion of the relevant group. If the factual public opinion of the respective group of addressees is taken into consideration, the rules are interpreted with a basis in the market place (reality), and not within a formal legal framework (abstraction)...
    Keywords: ddc:650
    Repository Name: EconStor: OA server of the German National Library of Economics - Leibniz Information Centre for Economics
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:doctoralThesis
    Location Call Number Expected Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 9
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Notatet omhandler ulike metoder for estimering av volatilitetsindikatorer for finansielle aktiva. Det gis en presentasjon av de enkleste statistiske volatilitetsindikatorene basert på avkastningsserier for finansielle priser, samt metoder for vekting av data og skalering av indikatorer. Mer avanserte metoder og modeller, som ARCH og GARCH, omtales, men utdypes ikke. Videre gjennomgås implisitte volatilitetsindikatorer basert på opsjonspriser. I tillegg til Black-Scholes implisitt volatilitet, gis en presentasjon av ulike metoder for estimering av risikonøytrale sannsynlighetsfordelinger.
    Keywords: C10 ; G13 ; ddc:330 ; volatilitet ; implisitt volatilitet ; opsjonspriser ; implisitte sannsynlighetsfordelinger
    Repository Name: EconStor: OA server of the German National Library of Economics - Leibniz Information Centre for Economics
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:workingPaper
    Location Call Number Expected Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 10
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Sentralbanker med fleksibel inflasjonsstyring setter renten ut fra utsiktene for inflasjon og produksjon og sysselsetting. Utsiktene påvirkes av løpende informasjon om den økonomiske utviklingen. Fra utsiden vil analytikere og observatører over tid søke å danne seg et bilde av hvordan sentralbanken reagerer på ny informasjon. For å forstå sentralbankens mønster i rentesettingen kan observatører estimere sammenhengen mellom renten og utviklingen i makroøkonomiske variable. En slik relasjon kan tenkes på som sentralbankens "gjennomsnittsmønster" i rentesettingen. Med utgangspunkt i en estimert sammenheng mellom renten og makroøkonomiske variable kan analytikere bedre trenge gjennom sentralbankens handlingsmønster i pengepolitikken. Slike analyser kan også være et rammeverk til bedre å forstå og forklare rentesettingen når sentralbanken overrasker markedet.
    Keywords: ddc:330
    Repository Name: EconStor: OA server of the German National Library of Economics - Leibniz Information Centre for Economics
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Expected Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 11
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Norges Bank ser på flere ulike indikatorer i vurderingen av underliggende inflasjon. KPIXE2 er en indikator for underliggende inflasjon som ble publisert første gang i Pengepolitisk rapport 2/08. KPIXE fanger opp den underliggende veksten i energiprisene i konsumprisindeksen. Teknisk beregnes KPIXE som en sammenveiing av veksten i KPI‐JAE3 og veksten i en beregnet trend av energiprisene i KPI. Over tid vil den derfor vokse i takt med KPI så lenge avgiftsnivået ikke endres vesentlig. KPIXE beregnes av Norges Bank samtidig med at Statistisk sentralbyrå publiserer KPI (normalt den 10. i hver måned), og indikatoren publiseres på Norges Bank sine nettsider kl.14.00 samme dag. De publiserte KPIXE‐seriene er realtidsserier som ikke revideres.4 Denne artikkelen gir en detaljert beskrivelse av hvordan Norges Bank beregner KPIXE. Mye av dette materialet har allerede vært offentliggjort i tidligere omtaler av KPIXE, se Pengepolitisk rapport 2/08, Aktuell kommentar 3/2008 og Staff Memo 2008/7.
    Keywords: ddc:330
    Repository Name: EconStor: OA server of the German National Library of Economics - Leibniz Information Centre for Economics
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Expected Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 12
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: I dette notatet gis først en kort innføring i noen grunnleggende trekk ved et tosidig marked som kortmarkedet. Deretter gjennomgås noe av den teoretiske litteraturen om betalingskort. Vi ser spesielt på om gebyrstrukturen i kortmarkedet avviker fra det samfunnsøkonomisk optimale og hvorvidt det kan gi grunnlag for regulering av kortmarkedet. Det diskuteres også i hvilken grad de ulike teorimodellene passer på det norske BankAxept-systemet. Til slutt drøftes kort hvorledes bankenes insentiv til å investere i forbedret kortteknologi påvirkes av gebyrsystemet.
    Keywords: ddc:330
    Repository Name: EconStor: OA server of the German National Library of Economics - Leibniz Information Centre for Economics
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Expected Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 13
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: I analysen av valutakursen kan størrelsen på risikopremien gi nyttig informasjon. Risikopremien på kroner uttrykker forventet meravkastning ved å plassere i kroner fremfor andre valutaer. Valutakursen drives av rentedifferansen og risikopremien. Endringer i kronekursen som ikke skyldes endringer i rentedifferansen, skyldes endringer i risikopremien. Når en har et anslag på risikopremien, kan en lettere vurdere hva som har drevet denne, noe som igjen kan være til hjelp når en skal vurdere den fremtidige utviklingen i valutakursen. I dette notatet ser vi på risikopremien på norske kroner over de siste ti årene ved hjelp av valutakursanslag fra Consensus Forecasts. Risikopremien har variert over perioden, men den har vært for det meste positiv. Den har vært relativt høy siden finansuroen begynte i 2007. De empiriske resultatene tyder på at risikopremien på kroner er relatert til utviklingen i oljeprisen og global usikkerhet i finansmarkedene. Særlig i tider med finansiell uro kan det se ut til at global finansiell usikkerhet er av betydning.
    Keywords: ddc:330
    Repository Name: EconStor: OA server of the German National Library of Economics - Leibniz Information Centre for Economics
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Expected Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 14
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Finanskrisen har skapt en forholdsvis bred konsensus om at eksisterende regulering av finansmarkedene har rettet for mye oppmerksomhet mot de individuelle finansinstitusjoners risiko, og for lite oppmerksomhet mot risikoen det finansielle systemet som helhet. Nye styringsverktøy rettet mot finanssektoren er derfor blitt foreslått. I debatten omtales denne kategorien virkemiddel som "macroprudential policy", eller makroregulering av finanssektoren. Et viktig aspekt ved denne reguleringen er at den innebærer tidsvarierende virkemiddelbruk. Denne tidsvariasjonen reiser spørsmål om hvordan makroregulering av finanssektoren vil interagere med annen tidsvarierende makropolitikk. Dette notatet drøfter samspillet mellom konvensjonell pengepolitikk og tidsvarierende makroregulering av finanssektoren. Hensikten er ikke å gi en detaljert fremstilling av hvordan de foreslåtte virkemidlene vil virke på økonomien eller hvordan de skal implementeres. Målet med notatet er heller å klargjøre de økonomiske mekanismene hvorigjennom de nye virkemidlene vil påvirke effekten av konvensjonell pengepolitikk i form av rentesetting, og potensielle koordineringsproblemer mellom bruken av de nye reguleringsverktøyene og konvensjonell pengepolitikk.
    Keywords: ddc:330
    Repository Name: EconStor: OA server of the German National Library of Economics - Leibniz Information Centre for Economics
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Expected Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 15
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Hovedformålet med dette prosjektet er å se på bankene som investor, og i hvilken grad endringene i SIL regelverket har påvirket porteføljesammensetningen og risikotagningen til bankene i Norge. Analysen ser kun på bankenes eierskap i verdipapirer registrert i Verdipapirsentralen (VPS), noe som betyr at analysen ikke omfatter bankenes eierskap i utenlandske verdipapirer. Den første delen av rapporten omhandler utviklingen i SIL-regelverket og bankenes pantsettelse. Andre del av rapporten ser nærmere på i hvilken grad innføringen av et krav til minste utestående volum for bank- og foretaksobligasjoner, og innstrammingen i bankkvoten (andelen av en banks samlede sikkerhetsstillelse kan være av verdipapirer utstedt av norske banker) har påvirket bankenes verdipapirporteføljer
    Keywords: ddc:330
    Repository Name: EconStor: OA server of the German National Library of Economics - Leibniz Information Centre for Economics
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Expected Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 16
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: I dette notatet gis en oversikt over rentebegreper som er sentrale i Norges Banks analyse. Det er først og fremst skrevet for dem som i utgangspunktet ikke er godt kjent med renteanalyse, herunder nyutdannede økonomer og andre "ikke-eksperter", som ikke har renteanalyse som hovedbeskjeftigelse. En forståelse for de begreper som gjennomgås, kan gjøre det lettere å forstå den renteanalysen som Norges Bank presenterer i Pengepolitisk rapport (og andre steder). Fremstillingen legger mer vekt på prinsipielle forhold som er nyttige for makroforståelsen, og mindre vekt på detaljer nødvendig for å kunne "plukke punkter på avkastningskurven".
    Keywords: ddc:330
    Repository Name: EconStor: OA server of the German National Library of Economics - Leibniz Information Centre for Economics
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Expected Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 17
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: De overordnede målsettingene for den økonomiske politikken i Norges i etterkrigstiden har vært å sikre full sysselsetting, stabil vekst og en sosialt rettferdig fordeling av godene. Disse målene har vært forsøkt nådd gjennom stabiliseringstiltak for å påvirke aktivitetsnivået i økonomien, allokeringstiltak for å styre ressursutnyttelsen og fordelingstiltak for å påvirke inntekts- og formuefordelingen. I denne oppgaven analyseres kredittpolitikken som redskap i denne samfunnsøkonomiske styringen fra 1965 til 1980, og linjene trekkes videre til 1987 i en epilog. Kredittpolitikk slik begrepet brukes her, omfattet de offentlige tiltakene for å påvirke kredittytingen fra private finansinstitusjoner til husholdninger, næringsliv og kommuner.
    Keywords: ddc:330
    Repository Name: EconStor: OA server of the German National Library of Economics - Leibniz Information Centre for Economics
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Expected Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 18
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Høy innvandring har ført til sterk befolkningsvekst i Norge de siste årene. Befolkningsstrømmer av det omfanget vi nå opplever kan påvirke økonomiens virkemåte. Det er derfor viktig å ha en forståelse av hvilke effekter innvandringen kan ha. I dette notatet gir vi en oversikt over den internasjonale litteraturen om innvandring. Det er en lang rekke studier som har sett på hvordan innfødtes lønn og sysselsettingsmuligheter påvirkes av innvandring. De fleste studiene har funnet at effektene er nokså begrenset. Fordi innvandrerne gjerne har lavere lønninger enn hjemlige arbeidere, kan de likevel bidra til å redusere det gjennomsnittlige lønnsnivået. Ved på denne måten å redusere bedriftenes lønnskostnader kan innvandringen også bidra til lavere priser. Det er forsket mindre på hvordan innvandring påvirker makrostørrelser som arbeidsledighet, produktivitet og kapasitetsutnytting. I sum gir ikke studiene som er gjort av disse forholdene noen helt klare svar. Det gjenspeiler blant annet at virkningene vil avhenge av egenskaper ved innvandrerne som for eksempel utdanningsnivå og institusjonelle forhold i mottakerlandet. Flere studier har imidlertid funnet at innvandring kan ha en klart positiv effekt på boligprisene.
    Keywords: ddc:330
    Repository Name: EconStor: OA server of the German National Library of Economics - Leibniz Information Centre for Economics
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Expected Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 19
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Keywords: ddc:330
    Repository Name: EconStor: OA server of the German National Library of Economics - Leibniz Information Centre for Economics
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Expected Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 20
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Produksjonsgapet er en oppsummering og tallfesting av kapasitetsutnyttingen i økonomien. Norges Banks anslag på produksjonsgapet tar utgangspunkt i en trendberegning (HP-filter) av BNP for Fastlands-Norge. Slike trendberegninger er i sin natur særlig usikre mot slutten av perioden vi har observasjoner for. Vi justerer derfor beregningene med utgangspunkt i annen viktig informasjon om kapasitetsutnyttingen i økonomien. I våre vurderinger legger vi særlig vekt på utviklingen i arbeidsmarkedet. Arbeidsmarkedet gir en god oppsummering av aktivitetsnivået i økonomien. Tall for arbeidsmarkedet publiseres løpende og revideres lite og er derfor til god hjelp i realtidsvurderingen av kapasitetsutnyttingen i økonomien. I vurderingen av kapasitetsutnyttingen i bedriftene legger vi særlig vekt på rapportene fra Norges Banks regionale nettverk.
    Keywords: ddc:330
    Repository Name: EconStor: OA server of the German National Library of Economics - Leibniz Information Centre for Economics
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Expected Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 21
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Vi sammenligner husholdningers gjeldsbelastning på tvers av land. Spesielt vektlegger vi forskjellene mellom de nordiske landene. Vi finner at forskjeller i nivået på gjeldsbelastning mellom land er systematiske over tid, men at syklene i gjeldsbelastningen er nært korrelert på tvers av land. Dette er uavhengig av nivået på gjeldsbelastningen. Det er ikke tegn på gjeninnhenting eller stabile likevektsnivåer i gjeldsbelastningen. Utviklingen i boligmarkedet er normalt nært knyttet til gjeldsutviklingen, men forklarer i liten grad forskjeller på tvers av land. Finansielle reformer påvirker også gjeldsveksten, men inntreffer i mange land om lag på samme tid. De mest robuste forklaringsfaktorene for det relative nivået på gjelden synes å være knyttet til husholdningens balanse. Faktorer som størrelsen på finansielle aktiva, det relative nivået på BNP per capita og andre mål på velferd synes alle å være nært korrelert med nivåforskjeller på gjeldsbelastningen når vi sammenlikner på tvers av land. Dette kan tyde på at mye av forskjellen i gjeldsbelastning skyldes skaleringseffekter på husholdningens balanse - når husholdningene oppfatter sin fremtid som trygg og godt finansiert, øker de sin gjeldseksponering. Norge kjennetegnes riktignok av at husholdningenes finansielle aktiva er små, men her motsvares høy gjeld i husholdningene av store aktivabeholdninger på offentlig hånd.
    Keywords: ddc:330
    Repository Name: EconStor: OA server of the German National Library of Economics - Leibniz Information Centre for Economics
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Expected Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 22
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Vi analyserer hvordan makroøkonomiske drivkrefter kan forklare utviklingen i konsumprisene siden 2001. Sammenhengene analyseres ved hjelp av empiriske modeller. Vi finner at prisene på norskproduserte varer og tjenester utenom husleie har fulgt utviklingen i kapasitetsutnyttingen og lønnskostnadene per produsert enhet i husholdningsrettede næringer. Veksten i husleiene kan langt på vei forklares av den generelle utviklingen i konsumprisene. Styrket kronekurs og svake prisimpulser fra utlandet har vært de viktigste drivkreftene bak prisnedgangen på importerte konsumvarer siden 2001.
    Keywords: ddc:330
    Repository Name: EconStor: OA server of the German National Library of Economics - Leibniz Information Centre for Economics
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Expected Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 23
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Den høye innvandringen Norge har opplevd de siste årene kan ha en rekke økonomiske konsekvenser. Studier gjennomført i andre land har blant annet identifisert innvandring som en viktig drivkraft for boligprisene. Med utgangspunkt i fremgangsmåten i disse studiene undersøkes effekten på norske boligpriser. Det er en positiv sammenheng mellom boligprisvekst og innvandring i Norge, men det er ikke grunnlag for å si at innvandringen i seg selv har forårsaket høyere boligpriser.
    Keywords: ddc:330
    Repository Name: EconStor: OA server of the German National Library of Economics - Leibniz Information Centre for Economics
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Expected Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 24
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Vi diskuterer tiltakene for å dempe eurokrisen i lys av en enkel teori om forventningsdrevne gjeldskriser. [...] I dette notatet gir vi en enkel teoretisk fremstilling av forventningsdrevne gjeldskriser og hvordan ulike mottiltak vil kunne fungere. I lys av denne teorien diskuterer vi deretter de senere års tiltak i eurosonen.
    Keywords: ddc:330
    Repository Name: EconStor: OA server of the German National Library of Economics - Leibniz Information Centre for Economics
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Expected Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 25
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Vi ser på et bredt spekter av nasjonale og internasjonale kriser for å avdekke hva banker historisk har tapt penger på under bankkriser. Vi finner at banker som regel taper mer på utlån til foretak enn til husholdninger. Selv etter markante fall i boligprisene har tap på utlån til husholdninger som oftest vært moderate. Det mest fremtredende unntaket er tap i amerikanske banker under finanskrisen i 2008-09. Eiendomsrelaterte foretakslån, særlig næringseiendom, synes å ha vært den viktigste årsaken til banktap i de fleste krisene vi ser på. I en egen boks oppsummerer vi dessuten kjennetegn ved utviklingen i banknæringen i forkant av bankkriser.
    Keywords: ddc:330
    Repository Name: EconStor: OA server of the German National Library of Economics - Leibniz Information Centre for Economics
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Expected Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 26
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Kronekursen depresierte gjennom 2013. For en sentralbank er det viktig å forstå hvilke effekter dette kan ha på konsumprisene. I dette notatet presenteres en empirisk analyse av det kortsiktige valutakursgjennomslaget i Norge. Spesielt undersøkes i hvilken grad gjennomslaget fra kronekursen til prisene på importerte konsumvarer kan sees på som ikke-lineært og asymmetrisk. Vi finner støtte for hypotesen om ikke-lineært valutakursgjennomslag. Store endringer i kronekursen har hatt større relativ effekt på prisene på importerte konsumvarer enn små svingninger. Vi finner derimot ikke støtte for at valutakursgjennomslaget er sterkere når kronen depresierer enn ved en tilsvarende appresiering
    Keywords: ddc:330
    Repository Name: EconStor: OA server of the German National Library of Economics - Leibniz Information Centre for Economics
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Expected Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 27
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: I perioden hvor Svein Gjedrem var sentralbanksjef ble det gjennomført omfattende omstillinger i Norges Bank. Forut for skiftet av sentralbanksjef i 1999 var Norges Bank en organisasjon med 1150 ansatte og med 12 distriktsavdelinger omkring i landet. I 2010 var distriktsavdelingene avviklet og antallet ansatte i den tradisjonelle sentralbanken redusert til vel 300 personer. I et foredrag i november 2010 uttalte sentralbanksjef Svein Gjedrem om dette: "Flere trengs ikke. Vi produserer ikke lenger statistikk, og vi er ikke lenger en industribedrift. Vi utsteder penger, men vi trykker ikke sedler eller preger mynt. Næringslivet har overtatt distribusjonen av penger." Parallelt med dette var det bygd opp et virksomhetsområde for kapitalforvaltning med ca. 280 personer fra 25 ulike nasjoner. Lederen av dette området rapporterer direkte til hovedstyret, og sentralbanksjefen står for oppfølgingen på vegne av hovedstyret. I tillegg til disse omstillingene ble det også gjennomført betydelige endringer i organisering og styring av banken. Det er redegjort for de enkelte omstillingstiltakene i bankens årsmeldinger. Den mest omfattende fremstilling er gitt i årsmeldingen for 2008. Det er imidlertid ikke gitt noen samlet fremstilling av disse prosessene. Dette notatet er skrevet for å dokumentere bankens arbeid med styring og omstillinger i denne perioden. Tanken er at det skal være et bakgrunnsdokument for forfatterne av boka om Norges Banks historie som skal foreligge til Norges Banks 200-års-jubileum i 2016. I tillegg til årsmeldingene er notatet basert på en samtale med Svein Gjedrem 7. august 2012, interne dokumenter samt egne notater og erindringer. En rekke kolleger i Norges Bank har kommentert fremstillingen av de deler av omstillingsprosessene hvor de selv har vært involvert. Jeg står selvsagt alene ansvarlig for eventuelle feil og mangler i fremstillingen.
    Keywords: ddc:330
    Repository Name: EconStor: OA server of the German National Library of Economics - Leibniz Information Centre for Economics
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Expected Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 28
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Mellom 1965 og 1990 skjedde det store endringer i både målsettinger og virkemiddelbruk i norsk pengepolitikk. Fra starten av perioden brukte myndighetene ulike typer direkte reguleringer med sikte på å oppnå flere mål samtidig: et ønsket rentenivå, en kontrollert kredittvekst, en politisk styrt kanalisering av kreditten og en fast valutakurs. Ved periodens slutt var disse reguleringene i all hovedsak avviklet til fordel for markedskonforme og indirekte virkemidler, med fast valutakurs som overordnet styringsmål. Innenfor Norges Banks 2016-prosjekt blir det utarbeidet flere dokumentasjonsnotater for utvalgte områder og endringsprosesser knyttet til bankens virksomhet. Banken har engasjert flere nåværende og tidligere ansatte til dette formål. Det er spesielt i forhold til nyere tids endringsprosesser hvor kildematerialet i liten grad er nøyaktig katalogisert at det blir ansett som nyttig å involvere folk med nær kjennskap til de ulike temaene. I denne type notater er det et mål å unngå at forfatterne skriver "sin egen historie". Hovedhensikten er at dokumentasjonsnotatene skal kunne gi veiledning for historikere i møte med bankens arkivmateriale. Det er lagt mer vekt på å dokumentere faktiske hendelser, enn på analyse av historien. Liberaliseringen av penge-, kreditt- og valutapolitikken i Norge på 1970- og 80-tallet er et tema som har vært gjenstand for mange studier av norske økonomer og historikere. I dette notatet er fokus på å dokumentere Norges Banks rolle i prosessen. Notatet er utarbeidet i samarbeid mellom Thomas Nordbø Berg, Harald Bøhn og Christoffer Kleivset. Bøhn har arbeidet i Norges Bank siden 1977 og har vært involvert i flere av prosessene som blir dokumentert i siste del av notatet. Berg og Kleivset er historikere.
    Keywords: ddc:330
    Repository Name: EconStor: OA server of the German National Library of Economics - Leibniz Information Centre for Economics
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Expected Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 29
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: A/S "Securitas" ble opprettet i 1925. Selskapet skulle, i all hemmelighet, stabilisere kursene på de tre største norske forretningsbankenes aksjer. Gjennom å skape ro på aksjemarkedet håpet initiativtakerne å sette en stopper for den pågående bankkrisen. En lang rekke av landets aller viktigste industriherrer, skipsredere og kjøpmenn sluttet seg til. Ved hjelp av et betydelig lån i Norges Bank holdt Securitas bankaksjene stabile i tre år [...] Norges Bank skaffet A/S Securitas en kreditt på 21,1 millioner kroner for å drive stabilisering av bankaksjekurser. Målt som prosent av brutto nasjonalprodukt tilsvarer denne tilsynelatende beskjedne summen hele 7,26 milliarder 2010-kroner. Dette lånet ble bevilget i en tid hvor Norges Bank arbeidet målrettet for å begrense det øvrige samfunnslivets tilgang på kreditt. Størrelsen på lånet sier mye om hvilken vekt Norges Bank la på selskapets virksomhet. Å bevilge en så stor sum til en så bemerkelsesverdig virksomhet på et så avgjørende tidspunkt, var i seg selv en politisk handling. Denne oppgaven tar for seg fenomenet A/S Securitas og dets betydning innenfor denne rammen, innenfor den borgerlige krisehåndteringen. En historisk undersøkelse av dette temaet skulle knapt trenge noen videre begrunnelse. Det fremstår snarere som et lite paradoks at ingen slik undersøkelse har vært foretatt før.
    Keywords: ddc:330
    Repository Name: EconStor: OA server of the German National Library of Economics - Leibniz Information Centre for Economics
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Expected Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 30
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Fra 2001 og frem til i dag har Norges Bank kontinuerlig utviklet og justert metodebruken i inflasjonsstyringen. I dette notatet dokumenteres de viktigste av disse endringene. Innenfor Norges Banks 2016-prosjekt blir det utarbeidet flere dokumentasjonsnotater for utvalgte områder og endringsprosesser knyttet til bankens virksomhet. Hovedhensikten med dokumentasjonsnotatene er at de skal fungere som en veiledning for historikere i møte med bankens nyere arkivmateriale. All bakgrunnsinformasjon som benyttes i notatene - foredrag, korrespondanse, interne artikler, offentlig dokumenter, referat fra samtaler og lignende - er kopiert og samlet i egne ringpermer i Norges Banks arkiv.
    Keywords: ddc:330
    Repository Name: EconStor: OA server of the German National Library of Economics - Leibniz Information Centre for Economics
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Expected Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 31
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Norges Bank har etter år 2000 gjennomført store endringer i sin rolle og virksomhet på kontantområdet. Siktemålet har vært å øke effektiviteten i det samlede betalingssystemet og innen kontantforsyningen. Banken har inntatt en tydeligere grossistrolle i kontantforsyningen, og avviklet tilbud og tjenester som mer naturlig er en del i detaljistleddet. Som en følge av dette kan Norges Bank i mindre grad enn tidligere påvirke sirkulasjonsmønsteret for sedler og mynter. Denne artikkelen forklarer hvorfor kvaliteten på sedler i omløp er viktig for sentralbankens måloppnåelse. Videre drøftes utfordringer knyttet til kvalitet på sedler i omløp, samt muligheter for å følge med på og påvirke denne gjennom et konsept som Norges Bank har utviklet og implementert. For mynt er slitasjen vesentlig mindre og en har ikke de samme utfordringer her. Derfor konsentrerer artikkelen seg om sedler.
    Keywords: ddc:330
    Repository Name: EconStor: OA server of the German National Library of Economics - Leibniz Information Centre for Economics
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Expected Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 32
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Norske husholdningers konsum har utviklet seg svakt etter finanskrisen, både i et historisk perspektiv og sammenliknet med andre land. Estimeringer over perioden 1994-2015 tyder på at mer begrenset tilgang til lån og større usikkerhet om den økonomiske utviklingen har dempet konsumet etter finanskrisen. I tillegg tyder andre beregninger på at konsumet er blitt dempet av demografiske endringer og pensjonsreformen i 2011. Disse strukturelle endringene vil trolig ha en langvarig negativ effekt på konsumet, mens effekten av økt usikkerhet vil kunne være av en mer midlertidig karakter. Dersom konsumenttilliten, usikkerheten og tilgangen til lån vender tilbake til sine historiske gjennomsnitt, vil forbruket over en periode kunne vokse mer enn husholdningenes disponible inntekt. Våre beregninger tyder på at konsumet vil utgjøre mellom 90 og 95 prosent av disponibel inntekt i en langsiktig likevekt. Andelen var i overkant av 90 prosent i 2015.
    Keywords: ddc:330
    Repository Name: EconStor: OA server of the German National Library of Economics - Leibniz Information Centre for Economics
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Expected Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 33
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: I 2013 endret Statistisk sentralbyrå metodene for beregning av prisutviklingen for to store konsumområder i konsumprisindeksen (KPI); for matvarer og alkoholfrie drikkevarer og for husleier. I denne artikkelen diskuterer og analyserer vi mulige effekter av metodeendringene. Vi anslår at de nye metodene har gitt en årsvekst i KPI som hvert år de siste tre årene er mellom 0,1 og 0,4 prosentenheter høyere enn metodene som ble brukt før 2013 ville ha gitt. Effektene avhenger trolig både av konjunkturutviklingen og av graden av tilbudsaktivitet i dagligvarehandelen.
    Keywords: ddc:330
    Repository Name: EconStor: OA server of the German National Library of Economics - Leibniz Information Centre for Economics
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Expected Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 34
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: I denne artikkelen undersøker vi om inflasjonsforventningene i Norge er forankret, i betydningen om de responderer lite på ny informasjon og ligger stabilt nær inflasjonsmålet på 2,5 prosent noen år frem i tid. Vi gjør dette ved å analysere svarene i Norges Banks forventnings-undersøkelse om ulike gruppers inflasjonsforventninger. Samlet sett tyder resultatene på at inflasjonsforventningene er forankret. En betydelig andel av respondentene i de ulike gruppene venter at inflasjonen vil være mellom 2,0 og 3,0 prosent på både to og fem års sikt. Gruppenes gjennomsnittlige inflasjonsforventninger har vært relativt stabile over tid og ligget nokså nær inflasjonsmålet. For én av gruppene i undersøkelsen - økonomer i finansnæringen - har forventningene til inflasjonen om fem år vært noe lavere enn inflasjonsmålet de siste årene.
    Keywords: ddc:330 ; inflasjonsforventninger ; pengepolitikk ; forankring
    Repository Name: EconStor: OA server of the German National Library of Economics - Leibniz Information Centre for Economics
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Expected Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 35
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Noregs Bank driv fleksibel inflasjonsstyring. Pengepolitikken forsøker då ikkje nødvendigvis å styre dagens inflasjon mot inflasjonsmålet, men å innrette pengepolitikken slik at prognosane for framtidig inflasjon går mot målet. Under fleksibel inflasjonsstyring vil sentralbanken ynskje å sjå bort frå forbigåande variasjonar i prisveksten. På eit gitt tidspunkt kan det vere krevjande å avgjere kva som er varige og kva som er mellombelse prisendringar. Indikatorar for underliggjande inflasjon kan vere til hjelp. Føremålet med indikatorane er å ha eit mål i sanntid på trendveksten i konsumprisindeksen (KPI). I denne artikkelen blir ulike indikatorar for underliggjande inflasjon evaluert empirisk. Konklusjonen er at ingen enkeltindikator er eit fullgodt mål på underliggjande inflasjon i den forstand at indikatoren kjem best ut i kvar kategori i evalueringa. Det talar for at sentralbanken bør følgje utviklinga i fleire indikatorar. Kva som til ei kvar tid er den underliggjande inflasjonen, blir til sist eit spørsmål som må bli avgjort ved hjelp av sentralbankens skjønn.
    Keywords: ddc:330
    Repository Name: EconStor: OA server of the German National Library of Economics - Leibniz Information Centre for Economics
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Expected Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 36
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Kompetanseforskjeller mellom innvandrere og innfødte arbeidere kan være én mulig årsak til at de har ulik ledighets- og sysselsettingsmønster. Innvandrere står overfor en mer usikker avkastning på investeringer i humankapital enn innfødte arbeidere. De står f.eks. overfor en sannsynlighet for tilbakevending og imperfekte gjenbruksmuligheter for humankapital, i tillegg til en sannsynlighet for forskjellsbehandling på det faglærte arbeidsmarkedet. Disse faktorene kan føre til forholdsvis lavere investering i humankapital blant innvandrere og dermed svekke deres tilknytning til arbeidsmarkedet. Forskjeller mellom innvandrergrupper mhp. disse forholdene kan bidra til å forklare forskjellene i ledighets- og sysselsettingsmønsteret blant innvandrere, særlig mellom vestlige og ikke-vestlige innvandrere.;Inequalities in the stocks of human capital between immigrants and native workers may be one source of differences in their unemployment/employment patterns. In comparison to native workers', the immigrants return on investment in human capital may be more uncertain. For instance, in addition to facing the probability of return migration and an imperfect secondhand market for human capital, they face the probability of differential treatment in the skilled labour market. These factors may contribute to lower investment in human capital among immigrants and thereby weaken their bond to the labour market. We may also attribute differences in the patterns of unemployment/employment among immigrants, e.g. between Western and non-Western immigrants, to differences in their exposure to these factors.
    Keywords: ddc:330
    Repository Name: EconStor: OA server of the German National Library of Economics - Leibniz Information Centre for Economics
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:workingPaper
    Location Call Number Expected Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 37
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: I økonomisk litteratur blir det hevdet at koordinering blant partene i lønnsdannelsen er ønskelig, fordi en slik løsning reduserer lønnspresset og følgelig arbeidsledigheten i økonomien. Modellen i Holden (2001) viser at en strikt sentralbank disiplinerer lønnsfastsetterne slik at partenes insentiv til å koordinere lønnsoppgjørene reduseres. Dermed kan en striktere pengepolitikk redusere koordineringsgraden i økonomien. Den empiriske undersøkelsen i denne oppgaven ønsker å undersøke gyldigheten av denne hypotesen, basert på data for det europeiske arbeidsmarkedet. Resultatene fra den empiriske undersøkelsen støtter implikasjonene fra den teoretiske modellen, ved å vise at et ikke-troverdig fastkursregime reduserer koordineringsgraden i lønnsdannelsen. Variablene som signifikant påvirker koordineringsgraden i negativ retning er gjennomsnittlig absolutt rentedifferanse, samt variasjon i rentedifferansen både på nivå og endringsform.
    Keywords: E24 ; J5 ; E52 ; C51 ; ddc:330 ; lønnsfastsettelse ; koordinering ; pengepolitikk ; lønnsmoderasjon ; paneldata
    Repository Name: EconStor: OA server of the German National Library of Economics - Leibniz Information Centre for Economics
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:workingPaper
    Location Call Number Expected Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 38
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: I denne rapporten analyserer vi avkastningsmønstret på Oslo Børs over perioden 1980- 2006. Formålet med rapporten er å analysere drivkreftene bak kursutviklingen i det norske aksjemarkedet. Et viktig siktemål med analysen er dessuten å undersøke i hvilken grad hovedresultatene fra tilsvarende analyser av andre lands aksjemarkeder også gjelder for det norske markedet. Innenfor finanslitteraturen er det vanlig å forklare aksjeavkastning ut fra flerfaktormodeller der investorer krever kompensasjon for å være eksponert mot markedsrisiko samt faktorer som påvirker framtidige konsum- og investeringsmuligheter. Teorien gir oss imidlertid ikke identiteten til hvilke risiki som er systematiske. De må derfor estimeres empirisk. Hovedresultatene for andre lands aksjemarkeder er at investorer krever kompensasjon for å investere i små selskaper, selskaper med høy bokført verdi relativt til markedsverdi (såkalte "value" selskaper) og selskaper som nylig har hatt høy avkastning. Det er usikkert hva de underliggende drivkreftene for disse selskapsspesifikke karakteristikkene er, men enkelte studier antyder at de er knyttet til makroøkonomiske forhold som konjunktursituasjon og konkursrisiko. Direkte sammenhenger mellom aksjeavkastning og utviklingen i makrovariable har imidlertid vært vanskelig å dokumentere. Vår analyse viser at avkastningen på Oslo Børs kan forklares rimelig bra med en flerfaktormodell bestående av markedsindeksen, en størrelsesindeks og en likviditetsindeks. Som forventet gir endringer i oljeprisen signifikante utslag i kontantstrømmene til de fleste industrisektorene på børsen. Olje er imidlertid ikke en priset risikofaktor i det norske markedet. I likhet med studier i andre land finner vi få makrovariable som prises i markedet. Vi dokumenterer likevel enkelte signifikante risikopremier for variablene inflasjon, pengemengde, industriproduksjon og arbeidsledighet i de tilfellene der vi forsøker å prise porteføljer som er sortert på størrelse og likviditet. Det er en signifikant sammenheng mellom de fleste industriporteføljene og de nominelle variablene inflasjon og pengemengde; porteføljeavkastningen faller ved uforventede økninger i inflasjon og øker ved uforventede økninger i pengemengden. Siden vi finner svake tegn på at disse variablene er priset i markedet, er det grunn til å tro at hovedeffekten på avkastningen fra disse variablene kommer gjennom selskapenes kontantstrømmer. De dokumenterte sammenhengene mellom aksjeavkastning og variable som ofte knyttes til konjunktursituasjonen er viktige. I en utvidet analyse kan vi bruke disse variablene til å predikere forventet avkastning og risikopremier i aksjemarkedet. Det faktum at vi finner få sammenhenger mellom aksjeavkastning og innovasjoner i makrovariable som bør være relevante for kursutviklingen kan tyde på at aksjemarkedet er en ledende indikator for makroøkonomien heller enn omvendt. En videre analyse av slike sammenhenger bør også være interessant.
    Keywords: G12 ; E44 ; ddc:330 ; GMM ; generalized method of moments ; verdsettingsmodeller ; flerfaktormodeller
    Repository Name: EconStor: OA server of the German National Library of Economics - Leibniz Information Centre for Economics
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:workingPaper
    Location Call Number Expected Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 39
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: I demokratiske samfunn utøver ulike institusjoner gjennom beslutninger viktig samfunnsmakt. Beslutningene kan rette seg mot enkeltindivider eller ha en mer generell samfunnsmessig virkning. Det er en selvfølge i dag at slik maktutøvelse må være begrunnet. Høyesteretts begrunnelse er gitt i dommer. Sentralbankens begrunnelse er gitt i det besluttende organs referat. Vi utvikler i dette notatet kriterier for hva som er en «god» begrunnelse, ikke om vedtaket er godt. Vi har sett på de to institusjonene som vi kjenner best, høyesteretter og sentralbanker. Det er selvsagt ikke bare sentralbanker og høyesteretter som på vegne av det offentlige utøver makt. Også andre samfunnsinstitusjoner gjør det. Vi reiser spørsmålet om de kriteriene vi har utviklet, kan anvendes mer generelt. Vi har kvalitativt vurdert et utvalg høyesterettsdommer og pengepolitiske beslutninger i noen land opp mot de kriteriene vi foreslår. I hovedsak er praksis i samsvar med kriteriene. Det er noen felles trekk mellom høyesterettene og sentralbankene. I de siste årene har det vært en utvikling i måten dommene har blitt skrevet på i UK Supreme Court. Tidligere skrev hver dommer sitt votum. Nå skriver de en felles tekst. Med individuell skrivning blir det mange forskjellige formulereringer av prejudikatet. Det er enklere for allmennheten å forholde seg til en normativ tekst. The UK Supreme Court under ledelse av Lord Neuberger har derfor gradvis beveget seg i retning av å skrive en felles tekst. John Roberts, høyesterettsjustitiarius i USA, mener at dommerne bør være bekymret når de skriver en individuell tekst om noe som har virkning for domstolen som en institusjon. Hva med sentralbankreferatene? Professor Alan Blinder ved Princeton University, mener at en sentralbank som snakker med en kakofoni av stemmer, ikke har noen stemme i det hele tatt. Professor Otmar Issing, tidligere sjeføkonom og medlem av styret i den Europeiske Sentralbank (ESB), mener ar det er en fare for at individuell skriving av referatene gir et incentiv for individuelle medlemmer å sette seg selv foran institusjonen. Vi har empirisk testet om beslutningene og begrunnelsen for dem er skrevet i et klart språk. Vår analyse er inspirert av talen "A Little More Conversation. A Little Less Action", holdt av sjeføkonom i Bank of England, Andrew Haldane, og av notatet «Bankspeak: The Language of World Bank Reports, 1946-2012» av Franco Moretti og Dominique Pestre, Stanford Literary Lab. Vi har analysert mer enn 6 000 begrunnelser fra sentralbanker og høyesteretter over det siste tiåret. Det er betydelige forskjeller mellom land og institusjoner med hensyn til lengde og lesbarhet. Storkammeravgjørelsene i Den Europeiske Menneskerettighetsdomstol er en helt egen divisjon med hensyn til lengde, the European Court of Justice skriver mest komplisert. Danmarks Nationalbank skriver kortest og har det klareste språket, men de har også det enkleste regimet å forklare. Sveriges Riksbank skiller seg ut med å skrive langt og komplisert. Norges Banks begrunnelse avviker ved å være svært kort. Moretti og Pestre gjennomførte en leksikalsk analyse («big data») av alle Verdensbankens rapporter og fant kvantitative indikasjoner på at språket i rapportene hadde gått i gal retning med hensyn til lesbarhet. Vi har gjennomført de samme testene for sentralbankene og høyesterettene. Våre analyser viser at disse institusjonene ikke har hatt samme uheldige språklige utvikling som Verdensbankens rapporter. Tidligere sentralbanksjef Mervyn King argumenterte for at «an institution should have a design that reflects history and experience". Det er ikke tvil om at skrivemåten til den enkelte institusjon er preget av institusjonens egen historie. Institusjonene er preget av det økonomer kaller «path dependency». Vi lurer imidlertid på om det for mange institusjoner er litt for mye «path dependency» og at de ville hatt nytte av i noe større grad å se hen på utviklingstrekk og å lære av andre institusjoner i eget og andre land. Gjennom arbeidet med dette notatet har vi blitt spesielt oppmerksomme på uttrykkene «helhetsvurdering» og «etter samlet vurdering». Varsellampene lyser når vi ser disse ordene, særlig hvis frekvensen av dem er høy. Uttrykkene tilslører ofte hva som er den egentlige begrunnelsen i stedet for å opplyse den.
    Description: Many institutions in a democratic society wield important power by virtue of the decisions they make. These decisions may concern individuals or have a more general impact on society. It goes without saying today that this exercise of power must be accounted for. A supreme court's reasoning is given in its judgements. A central bank's reasoning is given in the decision-making body's minutes. In this paper, we develop criteria for what constitute good written justifications for a decision, not what makes a good decision per se. We look at the two institutions we know best: supreme courts and central banks. Of course, these are not the only institutions that exercise power on behalf of the state, and we also ask whether our criteria could be applied more generally. We assess a selection of supreme court judgements and monetary policy decisions in various countries qualitatively against our criteria, and find that practice largely conforms to the criteria. There are some common features between supreme courts and central banks. In recent years there has been a development in the way the judgments are written in the UK Supreme Court. Earlier, each judge wrote his votum. Now they are writing a common text. With individual writing, there were many different formulations of the normative text. It is easier for the public to relate to one legislative text. The UK Supreme Court, under the presidency of Lord Neuberger, has therefore gradually moved towards writing a joint text. John Roberts, the US Chief Justice, thought that judges should be worried when they are writing separately about the effect on the court as an institution. What about the minutes of the central banks? Professor Alan Blinder at Princeton argues that a central bank that speaks with a cacophony of voices has no voice at all. Professor Otmar Issing, the former Chief Economist and Member of the Board of the ECB, believes that there is a danger that individual minutes provide an incentive for individual members to put themselves ahead of the institution We also test empirically whether the institutions' decisions and the justifications for these decisions are communicated in clear language. Our analysis is inspired by Bank of England chief economist Andrew Haldane's speech "A little more conversation, a little less action", and by the report "Bankspeak: The Language of World Bank Reports 1946-2012" by Franco Moretti and Dominique Pestre at Stanford Literary Lab. We analyse more than 6,000 central bank and supreme court decisions from the past decade and find considerable differences in length and readability across countries and institutions. The grand chamber decisions of the European Court of Human Rights are by far the longest, while the European Court of Justice employs the most complex language. The Danish central bank keeps things briefest and uses the clearest language, but also has the simplest regime to explain. The Swedish central bank's minutes stand out as both long and complex, while the Norwegian central bank is unusually concise. Moretti and Pestre analysed the text of all World Bank reports and found quantitative indications that the language of the reports had moved in the wrong direction in terms of readability. We perform the same tests on central banks and supreme courts and find that these institutions' language has not moved in the same negative direction. Former Bank of England governor Mervyn King argued that the design of an institution "must reflect history and experience", and there is no doubt that each institution's way of writing is influenced by its own history. This is what economists refer to as "path dependence". We wonder, however, whether there is rather too much path dependence in many cases, and whether the institutions in question might benefit from looking at trends and learning from other institutions both at home and abroad. In our work on this paper, we have been particularly wary of phrases along the lines of "based on a general assessment". Alarm bells sound whenever we see them, especially with any frequency, as they are liable to conceal rather than illuminate the true rationale.
    Keywords: ddc:330 ; central bank organization ; constitutional court ; constitutional law ; constitutional rights ; supreme court ; E580 ; K10
    Repository Name: EconStor: OA server of the German National Library of Economics - Leibniz Information Centre for Economics
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:workingPaper
    Location Call Number Expected Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 40
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Vi skal belyse egenskapene ved dagens strategiske referanseportefølje og ved aktuelle alternativer. For å komme fram til hvilke egenskaper vi bør se på, diskuterer vi først fondets målfunksjon. De politiske myndigheter har formulert en generell målfunksjon som sier at fondet "skal understøtte statlig sparing for finansiering av folketrygdens pensjonsutgifter og underbygge langsiktige hensyn ved anvendelse av statens petroleumsinntekter" (§1 i lov om Statens pensjonsfond). Det er rimelig å betrakte fondet som et nasjonalt sparefond uten eksplisitte forpliktelser, men hvor avkastningen skal brukes over statsbudsjettet til forbruk i norsk økonomi. Analytisk kan det også være nyttig å betrakte det som et statlig reservefond som skal bidra til å dekke statens pensjonsforpliktelser.
    Keywords: ddc:330
    Repository Name: EconStor: OA server of the German National Library of Economics - Leibniz Information Centre for Economics
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Expected Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 41
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Det er i dette notat gjort noen teoretiske betraktninger om pensjonssystemer og egenskaper ved dem. Det er lagt hovedvekt på å vurdere hvorvidt pensjonssystemer bør være fonderte eller ikke. Argumenter taler for at fonderte pensjonssystemer er mer robuste overfor endringer i en del viktige faktorer. En reform i retning fondering vil gi et system som er mer robust overfor endringer i disse faktorene. Det er imidlertid også andre viktige faktorer som ikke er drøftet. Det gjelder blant annet usikkerheten omkring befolkningsutviklingen. Keilman (2003) viser at denne usikkerheten kan være stor. I et fondert system er fondet bufferen som bygges opp og ned i takt med endringer i pensjonsordningas medlemsgrunnlag. Fonderte ordninger har dermed robusthet mot denne typen endringer, og det kan dermed hevdes at dette forsterker argumentene for fonderte ordninger.
    Keywords: ddc:330
    Repository Name: EconStor: OA server of the German National Library of Economics - Leibniz Information Centre for Economics
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Expected Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 42
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Norges Bank setter styringsrenten. Pengemarkedsrentene påvirkes av styringsrenten og av forventninger om fremtidig styringsrente. Endringer i styringsrenten og pengemarkedsrentene påvirker bankenes innskudds- og utlånsrenter. I dette notatet drøftes om dette skyldes ulikt tidsforløp (tidslag) mellom disse rentene og om tidslag påvirker forløpet av fordelingen av rentemarginen mellom utlånsmargin og utlånsmargin. Vi drøfter først bakgrunnen for forskjellen i tidsforløp mellom pengemarkedsrenten og styringsrenten og deretter bakgrunnen for forskjellen i tidsforløp mellom styringsrenten og utlånsrenten. Ut fra dette trekker vi en konklusjon om forskjellen i tidsforløp mellom pengemarkedsrenten og utlånsrenten. På bakgrunn av resultatene av denne analysen introduserer vi tidslag mellom de ulike rentene. Med tidslag viser de ulike rentene et vesentlig mer parallelt forløp enn uten tidslag.
    Keywords: ddc:330
    Repository Name: EconStor: OA server of the German National Library of Economics - Leibniz Information Centre for Economics
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Expected Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 43
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Siden finansuroen begynte i 2007 har mange banker verden over opplevd kraftig fall i aksjekursen og økte risikopåslag i prisene på gjeldsfinansiering. Grunnen til dette er i all hovedsak at markedet forventet redusert inntjening og at sannsynligheten for fremtidige betalingsproblemer i bankene økte. I tillegg til utviklingen i aksjekurs og gjeldsrente finnes det en rekke andre indikatorer som kan benyttes for å vurdere bankenes fremtidige finansielle stilling. Grunnlaget for disse indikatorene kan være løpende markedsinformasjon, bankens kvartalsregnskap, eller en kombinasjon. Eksempler på slike indikatorer er aksjevolatilitet, kapitaldekning, solvensavstand og pris på kredittforsikring. Vi har gjort en analyse av ulike indikatorer for fire store nordiske bankkonsern som alle har betydelig virksomhet i Norge. Formålet med analysen er ikke å foreta en risikoanalyse av bankene, men å presentere et sett av indikatorer som ofte benyttes i finanslitteraturen for å beskrive ulike egenskaper ved banker og andre foretak. Vi beskriver indikatorene og ser på hvordan indikatorene har samvariert over tid. Vi har med utgangspunkt i de ulike indikatorene også foretatt en innbyrdes rangering av bankene. Tallene viser at rangeringen ofte forandres over tid når indikatorene endres. Vi finner også at konklusjonen om hvilken bank som har høyest eller lavest risiko kan bli motsatt avhengig av hvilken indikator som benyttes. Det er altså viktige forskjeller mellom indikatorene som gjør at det er nyttig å følge flere indikatorer samtidig
    Keywords: ddc:330
    Repository Name: EconStor: OA server of the German National Library of Economics - Leibniz Information Centre for Economics
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Expected Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 44
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: KPI måles med annonserte priser og ikke som betalt beløp, slik at avrunding av priser ved kontant betaling i seg selv ikke påvirker KPI. (Ved elektronisk betaling blir priser ikke avrundet.) Inndragning av 50-øremynten kan imidlertid ha en kortsiktig effekt på inflasjonen dersom prisene justeres for å ta hensyn til nye avrundingsregler. Erfaringen fra inndragning av 10-øremynten i 1992 tyder på at minste myntenhet kan påvirke prissettingen, men at 10-øremyntens betydning for prissettingen ser ut til å ha blitt gradvis svekket over tid.
    Keywords: ddc:330
    Repository Name: EconStor: OA server of the German National Library of Economics - Leibniz Information Centre for Economics
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Expected Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 45
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Vi skal i dette notatet se nærmere på den såkalte grunnbalansen. Grunnbalansen tar hensyn til at deler av petroleumsinntektene plasseres i utenlandsk valuta. Den gir et bedre bilde av opphavet til etterspørsel etter og tilbud av valuta og av hva som driver kursen på norske kroner.
    Description: This Staff Memo will focus on the so-called basic balance. The basic balance takes into account that a share of Norway's petroleum revenues is invested in foreign currency. The basic balance provides a more accurate picture of the source of supply and demand in the foreign exchange market and of the factors that drive the krone exchange rate.
    Keywords: ddc:330
    Repository Name: EconStor: OA server of the German National Library of Economics - Leibniz Information Centre for Economics
    Language: Norwegian , English
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Expected Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 46
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Keywords: ddc:330
    Repository Name: EconStor: OA server of the German National Library of Economics - Leibniz Information Centre for Economics
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Expected Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 47
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Utøvelsen av pengepolitikken er basert på anslag for den økonomiske utviklingen, og det er derfor viktig å etterprøve anslagene. I denne artikkelen vurderer vi Norges Banks anslag for den økonomiske utviklingen i 2011. Veksten i BNP for Fastlands-Norge i 2011 ble lavere enn anslått i Pengepolitisk rapport 3/10 og rapportene gjennom 2011. Den økende usikkerheten om den internasjonale økonomiske utviklingen fra sommeren av førte til et markert stemningsskifte og bidro trolig til å dempe aktivitetsveksten i Norge. Et gjennomsnitt av anslag fra andre institusjoner og anslagene fra systemet for sammenveiing av korttidsmodeller (SAM) var mer i tråd med den faktiske utviklingen i 2011. Også prisveksten målt ved KPI-JAE i 2011 ble noe lavere enn ventet, men Norges Banks anslag traff bedre enn et gjennomsnitt av anslag fra andre institusjoner. Vi har også sett på de kortsiktige anslagene for produksjon og prisvekst over tid. De tre siste årene har veksten både i KPI-JAE og BNP for Fastlands-Norge vært noe lavere enn ventet. Også når vi ser på anslagene over en lengre periode har veksten i KPI-JAE vært lavere enn anslått, mens BNP-veksten i gjennomsnitt har vært om lag som lagt til grunn. De kortsiktige BNP-anslagene i de pengepolitiske rapportene har truffet bedre enn anslagene fra SAM, mens anslagene for KPI-JAE har vært om lag like treffsikre som SAM-anslagene.
    Keywords: ddc:330
    Repository Name: EconStor: OA server of the German National Library of Economics - Leibniz Information Centre for Economics
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Expected Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 48
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: This master thesis is a study of the Monetary Policy Department in the Bank of Norway (BoN), the International Monetary Fund (IMF), and the question of the Norwegian monetary and credit policy around 1965-1980. The main ambition of the project was to study the relationship between the IMF and BoN, both at institutional and at the participant level. There was also a desire to study both international experience, through the economist's participation with IMF's consultations with other countries, and the point of view, and thereby knowledge regimes, the economist's in the Monetary Policy Department expressed in monetary and credit policy issues. In order to study verifiable point of view it here mainly focus on the printed debate, which has been supplemented with interviews when this has been possible. The three angles were examined in two chapters that covered the periods 1965-1973 and 1974-1980. In 1973, the Magnussen Committee submitted its report and expressed a desire to move towards market-determined interest rates. At the same time there was a significant recruitment growth in the bank. Especially in transition between the 1960 and 1970 century, an increasing number of new young economists were employed by the Monetary Policy Department in BoN. This thesis argues that the relationship between the IMF and BoN, both at institutional level and at the participant level, showed that the monetary and credit policy in Norway drew criticism from both the IMF and BoN. The survey of foreign visit showed that economists at BoN could draw experiences from other countries that used other instruments, mainly a flexible interest rate and market operations, than the Norwegian legislation gave access to. The printed debate showed that some of the economists at BoN published a greater extent than others, and some, such as John Petter Holter and Forsbak was more explicit in his criticism of the Norwegian monetary and credit policy. The analysis also showed that without the study of consultation meetings and overseas visit to the elected economists at BoN the presentation of BoN's economists could have been different. In the printed debate only few explicitly expressed disagreement in the monetary and credit policy. The analysis also showed the diversity of the economist in BoN although they had the same educational background. This shows the problems with using the "Oslo school" on a group of economists only basted on the connection to the background of education.
    Keywords: ddc:330
    Repository Name: EconStor: OA server of the German National Library of Economics - Leibniz Information Centre for Economics
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Expected Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 49
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: I løpet av mellomkrigstida og andre verdenskrig ble forholdet mellom de politiske myndighetene og sentralbankene snudd på hodet i de fleste vestlige land. De sterke og uavhengige sentralbankene, representert ved markante sentralbanksjefer som Nicolai Rygg i Norge og Montagu Norman i Storbritannia, fikk kraftig kritikk og ble delvis pålagt skylden for de økonomisk vanskelige tiårene mellom verdenskrigene. Da myndighetene startet gjenoppbyggingen etter krigen i 1945, var det ikke rom for uavhengige sentralbanker i klassisk forstand. Det var bred enighet om at det var et politisk ansvar å styre den økonomiske utviklingen i ønsket retning. Den nye generasjonen med unge sosialøkonomer kom inn i embetsverket, og i et nært samspill med myndighetene ble ny økonomisk teori tatt i bruk. Denne oppgaven vil analysere Norges Banks uavhengighet fra 1945 til 1970 i et komparativt perspektiv. Bankens grad av uavhengighet vil bli satt opp imot utviklingen for sentralbankene i Sverige og Storbritannia i samme periode. I sentrum for analysen står imidlertid Norges Bank og Erik Brofoss, som var sentralbanksjef i Norge fra 1954-1970. Det blir undersøkt om Norges Bank hadde en mer eller mindre uavhengig stilling enn de to andre sentralbankene. Likhetstrekk og forskjeller i utviklingen over tid står sentralt i analysen som blir presentert.
    Keywords: ddc:330
    Repository Name: EconStor: OA server of the German National Library of Economics - Leibniz Information Centre for Economics
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Expected Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 50
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Da ny sentralbanklov ble vedtatt i 1985 hadde Norges Bank 20 distriktsavdelinger. Seksten år senere, i 2001, var alle bankens 20 distriktsavdelinger nedlagt. Siktemålet med dette notatet er å dokumentere de prosessene som fant sted og som ledet fram til nedleggelsen av avdelingene. Tanken er at det skal være et bakgrunnsdokument for forfatterne av boka om Norges Banks historie som skal foreligge til Norges Banks 200-års-jubileum i 2016. Dokumentasjon av faktiske hendelser er derfor viktigere enn analyse av historien. Notatet er i hovedsak basert på bankens årsmeldinger, hvor viktige brev er gjengitt i vedlegg. Dette er supplert med interne dokumenter, og for siste del av perioden på egne erindringer.
    Keywords: ddc:330
    Repository Name: EconStor: OA server of the German National Library of Economics - Leibniz Information Centre for Economics
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Expected Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 51
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Bankkriser er svært kostbare for samfunnet. Økt kapitaldekning bedrer bankenes evne til å bære tap og unngå kriser. Men bankenes eiere kan vurdere det som kostbart å øke egenkapitalen og derfor velge å holde for lite kapital. Blant annet kan de ha forventninger om at myndighetene vil redde banken ved en krise. For samfunnet vil det derimot være lønnsomt å sikre at bankene er robuste nok til å tåle betydelige tap. Beregninger av optimal kapitaldekning for norske banker tyder på at den samfunnsøkonomiske gevinsten ved å øke kapitaldekningen fra dagens nivå er høyere enn kostnadene. I samsvar med en rekke internasjonale studier finner vi at også norske banker bør ha en vesentlig høyere kapitaldekning enn det foreslåtte minstekravet fra EU-kommisjonen på 4,5 prosent. Resultatene tyder på at det optimale nivået på ren kjernekapitaldekning (uten overgangsgulv) ligger mellom 13 og 23 prosent for norske banker. Erfaringer fra bankkrisen 1988-1993 viser at slike anslag ikke er urimelige. Usikkerheten knyttet til beregningene er stor. Analysen bygger imidlertid på flere antakelser som trekker det optimale kapitaldekningsnivået ned.
    Keywords: ddc:330
    Repository Name: EconStor: OA server of the German National Library of Economics - Leibniz Information Centre for Economics
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Expected Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 52
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Norges Bank har siden Statens pensjonsfond utland (tidligere Statens petroleumsfond) ble opprettet hatt ansvaret for å skaffe den valutaen som hver måned har vært overført til pensjonsfondet. Norges Bank har derfor kjøpt valuta for senere salg til staten, som jo eier pensjonsfondet. Dette notatet søker å tallfeste kostnadene og risikoen for Norges Banks årsresultat som følger av denne måten å organisere valutatilførselen på.
    Keywords: ddc:330
    Repository Name: EconStor: OA server of the German National Library of Economics - Leibniz Information Centre for Economics
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Expected Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 53
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Interbankrenter som Libor, Euribor, Stibor og Nibor spiller en viktig rolle som referanserenter i en rekke låneavtaler og for ulike typer derivater. Interbankrentene skal uttrykke prisen på et usikret utlån fra en bank til en annen. Under finanskrisen høsten 2008 økte både Nibor og andre lands interbankrenter markert i forhold til sentralbankenes styringsrenter. Det oppsto et ekstra risikopåslag i interbankrentene som reflekterte økt motpartsrisiko blant bankene og redusert vilje til å gi fra seg likviditet. Siden finanskrisen har disse risikopåslagene i interbankrentene svingt mer og vært vesentlig høyere enn før krisen. Risikopåslaget i Nibor har i lange perioder vært høyere enn påslaget i andre lands renter. Nibor har tradisjonelt blitt avledet av interbankrenten for amerikanske dollar og rentedifferansen mellom kroner og dollar som kommer til uttrykk i terminmarkedet for valuta (termintillegget). En egenskap ved referanserenter som Libor, Euribor og Nibor, samt den dollarrenten som legges til grunn for Nibor‐kvoteringen, er at de er indikative. I tremånederssegmentet, som er et viktig referansepunkt, finnes knapt usikrede handler mellom bankene, ikke bare blant norske banker, men også internasjonalt. Det reiser spørsmål om disse referanserentene har de egenskaper en referanserente bør ha. Den siste tids avsløringer av forsøk på å manipulere Libor ("Barclaysskandalen") illustrerer dette problemet. I dette notatet ser vi nærmere på utviklingen i NIBOR de siste årene. Vi viser hvordan Nibor påvirkes av utviklingen i terminmarkedet mellom kroner og dollar. Sentralt er hvordan terminmarkedet kan dempe gjennomslaget fra dollarpåslaget til påslaget i kroner. Vi drøfter også den dollarrenten NIBOR‐bankene legger til grunn i NIBORkvoteringen. Denne dollarrenten synes høy i forhold til den renten de mest solide nordiske bankene faktisk betaler for sine kortsiktige innlån i amerikanske dollar.
    Description: For English translation of this paper, see Staff‐Memo 21/2012
    Keywords: ddc:330
    Repository Name: EconStor: OA server of the German National Library of Economics - Leibniz Information Centre for Economics
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Expected Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 54
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: På slutten av 1980-tallet inntraff en bankkrise i Norge, den første på 60 år her til lands. Denne oppgaven har til hensikt å undersøke løsningene som ble valgt for den norske bankkrisen fra 1988 til 1993, med vekt på de dramatiske årene fra 1991 til 1993. Statlig intervensjon sto sentralt i løsningen, og i løpet av få år var de største forretningsbankene nasjonalisert. Da næringen vaklet på kanten av stupet var det til slutt den eneste løsningen for å unngå konkurs i de tre bankene. Denne oppgaven skal se på hva myndighetene gjorde for å rydde opp, med vekt på aktørene i Finansdepartementet, samspillet med Statens banksikringsfond, Norges Bank og finansnæringen. Løsningen på den norske bankkrisen plasserte seg i en tradisjon av statlig intervensjon i norsk næringsliv, og det var i Finansdepartement det aller meste av krisearbeidet skjedde. De to andre myndighetsorganene i norsk finansnæring, Norges Bank og Kredittilsynet satt på sidelinjen. Det at håndteringen av bankkrisen kom fra innsiden av Finansdepartementet var viktig for den formen de fant. Etter noen år med deregulering og liberalisering, kom løsningen fra en politisk tradisjon med en sterk tro på muligheten for å koordinere politikken gjennom løpende styring og inngrep i næringslivet. Oppgavens utsyn er fra innsiden av Finansdepartement og Statens banksikringsfond.
    Keywords: ddc:330
    Repository Name: EconStor: OA server of the German National Library of Economics - Leibniz Information Centre for Economics
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Expected Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 55
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Avhandlingen tar for seg den tidlige fasen i Norges Banks virksomhet, hovedsakelig de første norske lovene om bank- og pengevesenet i 1816. Fokuset ligger på de rettslige sidene ved utlåns- og diskonteringsvirksomheten til Norges Bank i perioden fra bankens opprettelse til 1824. Norges første bank ble lovpålagt å fungere som en låneinstitusjon, og bistå privatpersoner med både lån og diskontering av veksler og vekselobligasjoner. Det sistnevnte hører for det meste til fortiden, og har dermed en historisk verdi. Avhandlingen går gjennom de rettslige bestemmelsene som direkte regulerer utlån og diskontering til privatpersoner, for å gi et overblikk over de vilkår og hensyn som lovgiveren forutsatte. Som avhandlingen også vil avdekke, var det ikke alltid at lovbestemmelsene ble fulgt i sin helhet. Tolkning ble benyttet for å rettferdiggjøre praksis.
    Keywords: ddc:330
    Repository Name: EconStor: OA server of the German National Library of Economics - Leibniz Information Centre for Economics
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Expected Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 56
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Pengepolitikken påvirker økonomien gjennom flere kanaler, og blant annet vil styringsrenten innvirke på lånerentene husholdninger og bedrifter står overfor. Pengepolitikken har også midlertidig betydning for låntakernes inntekter og panteverdier, med andre ord deres kredittverdighet. Dermed kan långivere velge å endre lånebetingelser mer enn hva den direkte effekten av pengepolitikken tilsier. Denne mulige tilleggsvirkningen på tilbudet av kreditt utgjør pengepolitikkens kredittkanal, og den bidrar til å styrke pengepolitikkens effekt. Samtidig kan også bankenes innlånskostnader endres mer enn hva som følger direkte av endringen i styringsrenten. Det kan ytterligere øke pengepolitikkens virkning på utlånsrenter, slik at kredittkanalen forsterkes. Slike tilleggsvirkninger på bankenes finansieringskostnader kalles en bankutlånskanal, og kan ses som del av den samlede kredittkanalen. Artikkelen retter oppmerksomheten mot hvilke mekanismer som kan gi pengepolitikken tilleggseffekter på bankenes finansieringskostnader. Empiriske undersøkelser av bankutlånskanalen blir også drøftet.
    Keywords: ddc:330
    Repository Name: EconStor: OA server of the German National Library of Economics - Leibniz Information Centre for Economics
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Expected Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 57
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Keywords: ddc:330
    Repository Name: EconStor: OA server of the German National Library of Economics - Leibniz Information Centre for Economics
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Expected Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 58
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: I dag benyttes begrepet "clearing" ofte om avregning av betalinger og handel i verdipapirer og derivater. De beløp aktørene skylder og har til gode mot hverandre regnes til en nettoposisjon for hver enkelt aktør, som så gjøres opp. Begrepet "clearing" har imidlertid også vært benyttet for avregning av andre typer posisjoner. Som følge av valutauro innførte mange stater på 1930‐tallet tiltak for å beskytte handelsbalansen, blant annet etablering av clearingavtaler med andre land. Med begrepet "clearing" menes i denne sammenheng avregning av gjeld og tilgodehavender av eksport, import, fraktavtaler, utbytter m.v. mellom forskjellige land. Notatet drøfter bakgrunnen for slike clearingordninger, utformingen av clearingen i Norge og hvordan slik clearing til slutt ble avviklet og erstattet av andre typer institusjoner. Notatet er et bakgrunnsdokument for arbeidet med Norges Banks 200‐årsjubileumsprosjekt.
    Keywords: ddc:330
    Repository Name: EconStor: OA server of the German National Library of Economics - Leibniz Information Centre for Economics
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Expected Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 59
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Bankkriser er kostbare for samfunnet. Økt kapitaldekning bedrer bankenes evne til å bære tap og reduserer faren for kriser. Siden finanskrisen brøt ut i 2008 har bankene økt sin kapitaldekning betydelig i takt med økte krav fra myndighetene. Likevel holder ikke bankene stort mer kapital bak sine eiendeler enn etter bankkrisen på 1990-tallet. Bankene beregner kapitaldekning ved å vekte eiendeler med tilhørende risikovekter, som skal reflektere hvor utsatte utlånene er for uventede tap. I løpet av det siste tiåret har risikovektene til de store norske bankene falt. I denne analysen ser vi på hva tapshistorikk i bankene og foretaksdata tilbake til 1980-tallet sier om gjennomsnittlige risikovekter på foretakslån i norsk banksektor. Vi kryssjekker estimatene med beregninger som bygger på en stresstest og andre referansepunkt. Selv når vi tar høyde for flere usikkerhetsmomenter i analysen, indikerer tapshistorikken gjennomsnittlige risikovekter for foretakslån som er høyere enn dagens nivå i norsk banksektor.
    Keywords: ddc:330
    Repository Name: EconStor: OA server of the German National Library of Economics - Leibniz Information Centre for Economics
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Expected Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 60
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Utlån til næringseiendom utgjør nesten halvparten av bankenes utlån til ikke- finansielle foretak. Disse lånene har normalt lave tap i gode tider, men har vist seg som en av de største kildene til tap i bankene under finansielle kriser. Det er ofte dårlig samsvar mellom løpetiden på bankenes utlån til næringseiendom og eiendommens levetid. Det er derfor en risiko for at bankene ikke i tilstrekkelig grad priser inn tapene på næringseiendom under kriser. Videre argumenterer vi for at det er særlig innen kontoreiendom at den finansielle risikoen er høy. Dagens situasjon i Oslo er preget av høye priser. Det er høy arealutnyttelse og det har vært bygd lite de siste årene. Strukturelle faktorer bidrar til å redusere nybygging på spekulasjon. Stram tilbudsside kan bidra til å redusere risikoen for en stor prisjustering selv om avkastningskravet skulle gå opp.
    Keywords: ddc:330
    Repository Name: EconStor: OA server of the German National Library of Economics - Leibniz Information Centre for Economics
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Expected Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 61
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Verken standard økonomisk teori eller empiriske studier gir et entydig svar på hvilken betydning boligprisendringer har for husholdningenes forbruk. Empirisk er det krevende å anslå effekten fordi både boligpriser og konsum påvirkes av en rekke felles faktorer det er vanskelig å måle og kontrollere for. Norske studier av sammenhengen mellom boligpriser og konsum har til nå i hovedsak vært basert på tidsserier for hele landet. I dette memoet utforskes sammenhengen mellom boligpriser og konsum ved hjelp av en empirisk analyse på norske fylkesfordelte data. Resultatene tyder på at det er en signifikant positiv sammenheng mellom boligprisutviklingen og husholdningenes forbruk. De beregnede effektene er på linje med resultatene fra nyere studier på nasjonale tall for Norge, men litt svakere enn lignende studier fra andre land.
    Keywords: ddc:330 ; konsum ; boligpriser ; paneldata
    Repository Name: EconStor: OA server of the German National Library of Economics - Leibniz Information Centre for Economics
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Expected Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 62
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Flere studier viser at endringer i rentedifferansen mot utlandet påvirker kronekursen. Det er vanlig å måle rentedifferansen mot utlandet med forskjellen i pengemarkedsrenter på tvers av land. Pengemarkedsrenter kan dekomponeres i forventede styringsrenter og pengemarkedspåslag. Jeg undersøker om endringer i pengemarkedspåslag påvirker kronekursen like mye som endringer i forventede styringsrenter. Undersøkelsen viser at endringer i pengemarkedspåslag har betydelige effekter på kronekursen. Effektene av påslagene er imidlertid rundt halvparten så store som effektene av endringer i forventede styringsrenter. Dette kan skyldes at endringer i differansen mellom forventede styringsrenter er mer varige enn endringer i påslagsdifferansen. Resultatene er basert på empiriske modeller for kronekursen i forhold til amerikanske dollar, euro, britiske pund og et vektet gjennomsnitt av importlandenes valutaer.
    Keywords: ddc:330
    Repository Name: EconStor: OA server of the German National Library of Economics - Leibniz Information Centre for Economics
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Expected Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 63
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Gjelden i norske husholdninger har økt betydelig de siste 15-20 årene både i forhold til utviklingen i disponible inntekter og i forhold til bankinnskudd. En renteøkning vil derfor redusere norske husholdningers disponible inntekter mer enn tidligere. Endringer i renten kan påvirke husholdningenes konsum direkte via endringer i disponible inntekter - en effekt som gjerne kalles kontantstrømkanalen. I denne artikkelen bruker vi ligningsdata for alle norske husholdninger, fra Statistisk sentralbyrå, i perioden 2004 til 2015 til å belyse hvordan kontantstrømkanalen har utviklet seg over tid. I tråd med utviklingen i husholdningenes netto gjeld finner vi at kontantstrømkanalen har blitt sterkere de senere årene, men at økningen er noe mindre enn den samlede økningen i netto renteutgifter isolert sett skulle tilsi på grunn av økte buffere i form av likvide eiendeler.
    Keywords: ddc:330
    Repository Name: EconStor: OA server of the German National Library of Economics - Leibniz Information Centre for Economics
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Expected Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 64
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: I dette notatet ser vi [...] nærmere på alternative virkemidler med særlig fokus på monetær økosirk. Vi drøfter først ulike pengemengdebegreper og hvordan penger skapes. Deretter ser vi nærmere på såkalte likviditetsstyringssystemer, som blant annet regulerer hvilke vilkår sentralbanker setter for bankenes innskudd og lån i sentralbanken. Videre tar vi for oss hvordan alternative virkemidler påvirker penger og sentralbankreserver og økonomien gjennom ulike kanaler. Vi ser på hvilke typer tiltak sentralbankene i USA, euroområdet og Storbritannia har gjennomført med fokus på monetær økosirk og sentralbankenes likviditetsstyring. Vi drøfter også sammenhengen mellom sentralbankers kjøp av verdipapirer og inflasjon. Vi argumenterer for at inflasjonsimpulsene av «å trykke penger», slik sentralbankers verdipapirkjøp av og til omtales som, avhenger av hva de trykte pengene brukes til. Inflasjonsimpulsene kan være forskjellige avhengig av om pengene brukes til å kjøpe verdipapirer eller om de brukes direkte til å kjøpe varer og tjenester.
    Keywords: ddc:330
    Repository Name: EconStor: OA server of the German National Library of Economics - Leibniz Information Centre for Economics
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Expected Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 65
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Åsmund Egge (f. 1941) er professor emeritus i historie ved Universitetet i Oslo. Norges Bank takker for tillatelse til å publisere Åsmund Egges hovedfagsoppgave fra 1971 med tittelen "Kampen om krona. Næringslivet og paripolitikken i 1920-årene" som en del av Norges Banks 200-årsjubileumsprosjekt.
    Keywords: ddc:330
    Repository Name: EconStor: OA server of the German National Library of Economics - Leibniz Information Centre for Economics
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Expected Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 66
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Bankene dominerer den finansielle sektoren i Norge. Hvor stor er norsk banksektor sammenlignet med banksektorene i andre land? Vi finner at Norge har en nokså liten banksektor i forhold til BNP sammenlignet med de andre nordiske landene og andre vest-europeiske land. En viktig grunn til at banksektoren i Norge er nokså liten, uavhengig av hvilken definisjon man bruker, er at norskeide banker har relativt mindre virksomhet i utlandet enn det nasjonale banker i andre land har. En petroleumssektor som i stor grad finansierer seg i utlandet forklarer lite av forskjellene.
    Keywords: ddc:330 ; bankvirksomhet ; obligasjonsmarked ; finansielle sektorregnskaper ; internasjonal sammenligning
    Repository Name: EconStor: OA server of the German National Library of Economics - Leibniz Information Centre for Economics
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Expected Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 67
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Klimarisiko kan ha betydning for finansiell stabilitet. For Norge kan en stor oljesektor innebære en særegen risiko knyttet til svakere framtidig oljeetterspørsel. Usikkerhet om framtidig klimaregulering og teknologiutvikling gjør det krevende å anslå denne risikoen. Empiriske analyser av utviklingen av banebrytende teknologier (Nagy, m.fl., 2013), anvendt for solpanel og elbilbatterier indikerer fortsatte teknologiforbedringer. Kostnadsanalyser, reguleringer og bilprodusentenes planer tyder på at veksten i oljeetterspørselen kan avta innen 2025. European Systemic Risk Board (ESRB, 2016) beskriver at en gradvis overgang til lavere klimarelaterte utslipp kan bidra til lavere finansiell systemrisiko. Risikoen ved for liten tidlig tilpasning kan være en brå tilpasning senere. Brå utslag av klimaendringer, som naturkatastrofer, kan lede til uventede og kraftige skjerpelser av klimatiltak og -reguleringer. Tilgjengelig klimavennlig teknologi muliggjør tiltakene. Det kan gjøre oljerelaterte næringer risikoutsatt. Gjennomførte og mulige tilpasninger i form av kostnadseffektiviseringer, omstillinger og mindre gjeldsopptak påvirker risikoen. Tidkrevende tilpasninger bidrar til at det kan være hensiktsmessig å gjøre tilpasninger før endringene er synlige i oljemarkedet. Bankene kan kartlegge og rapportere om klimarisiko i egne porteføljer. Scenarioanalyser og stresstester kan bedre risikoforståelse og påvirke utlånspraksis. Eventuelle økte kapitalkrav for klimarisiko i EU kan bidra til raskere tilpasninger i bankene.
    Keywords: ddc:330 ; klimarisiko ; elektrifisering ; olje ; banker
    Repository Name: EconStor: OA server of the German National Library of Economics - Leibniz Information Centre for Economics
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Expected Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 68
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Vi kartlegger årsakssammenhengen mellom pengemarkedsrenten og inflasjon gjennom en makroøkonometrisk modell. Modellen belyser også hvilke typer sjokk en har størst mulighet til å nøytralisere ved hjelp av moderate renteendringer, og hvilke målkonflikter som kan oppstå. I artikkelens andre del diskuterer vi spillerommet for pengepolitikk mer prinsipielt. Rentens rolle i det å ivareta indifferensens lov på kapitalmarkedet kan begrense muligheten til aktiv benyttelse av renten i aktivitetsreguleringen. Hensynet til indifferensens lov tilsier dessuten at gradvise renteendringer vil være fornuftig, og at finanspolitikken i størst mulig grad bør understøtte pengepolitikken.
    Keywords: C51 ; C53 ; E3 ; E44 ; E47 ; E52 ; ddc:330 ; pengepolitikk ; inflasjon ; inflasjonsstyring ; rente ; økonomisk modellering ; makroøkonometri
    Repository Name: EconStor: OA server of the German National Library of Economics - Leibniz Information Centre for Economics
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:workingPaper
    Location Call Number Expected Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 69
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Risikoen i betalingssystemet er i stor grad knyttet til bankenes eksponeringer mot hverandre i betalingsoppgjørene. Blir disse eksponeringene for store, kan bankene bli ute av stand til å innfri sine forpliktelser om ikke oppgjørene blir gjennomført som normalt. I et slikt tilfelle vil betalingssystemene kunne fungere som en kanal for spredning av likviditets- og soliditetsproblemer. I dette notatet har vi kartlagt bankenes faktiske eksponeringer knyttet til de betalingene som blir gjort opp i Norges Bank. Dette innbefatter det meste av omsetningen i det norske betalingssystemet både målt i antall betalinger og i beløp. Analysen indikerer at risikoen i avregningene som gjøres opp i Norges Bank er begrenset, men at det fremdeles er rom for ytterligere reduksjon av risikoen for enkelte typer transaksjoner. Analysen er foretatt på bakgrunn av et datamateriale som dekker perioden 12.-19. mai 2000.
    Keywords: ddc:330 ; RTGS ; betalingssystem ; risiko ; avregning ; oppgjør
    Repository Name: EconStor: OA server of the German National Library of Economics - Leibniz Information Centre for Economics
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:workingPaper
    Location Call Number Expected Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 70
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Denne artikkelen undersøker hvor mye vi bør bruke av petroleumsinntektene hvis vi samtidig skal minimere kostnadene ved å bruke dem. Slike kostnader forbindes med sektoromstillinger som ikke kan opprettholdes og må reverseres for unngå intern og ekstern ubalanse i økonomien. Realvalutakursen spiller en sentral rolle når det gjelder å frembringe slike sektoromstillinger. Den reflekterer blant annet nivået på bruken av petroluemsinntektene. Den konsumraten for petroleumsinntekter som fører til minst svingninger i realvalutakursen og sektorsammensetningen, kaller vi "effisient konsumrate". Det vises at den effisiente konsumraten blir lik realavkastningen på petroleumsformuen minus den inntektsbestemte importveksten. Vi tallfester denne raten til 1 % av den samlede petroleumsformuen. Vi finner også at den offisielle handlingsregelen tilsier større bruk av petroleumsinntekter enn det som foreskrives av den effisiente konsumraten.
    Keywords: Q38 ; F17 ; F41 ; F47 ; ddc:330
    Repository Name: EconStor: OA server of the German National Library of Economics - Leibniz Information Centre for Economics
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:workingPaper
    Location Call Number Expected Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 71
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Fondering av pensjoner innebærer premieinnbetalinger fra de yrkesaktive som akkumuleres som kapital i et fond. Dette fondet tæres det på når pensjoner utbetales. For å redusere kostnadene eller øke pensjonene søkes kapitalen plassert slik at det gir avkastning. Kapital kan plasseres produktivt som egen- eller fremmedkapital gjennom kapitalmarkedene, og investor kan oppnå den forventete avkastinga og risikoen som avspeiler den ønskete risikoprofilen. Plasseringer i kapitalmarkeder er hensiktsmessig fordi slike markeder kan ta imot store mengder kapital, investor kan enkelt endre sine plasseringer og det er vel etablerte spilleregler for hvordan disse markedene kan fungere godt. Disse spillereglene, hva de er, hvorfor de er viktige og hvilke eventuelle vansker som er forbundet med dem er tema for notatet. Notatet gir først en kort beskrivelse av investeringshorisonten en i utgangspunktet står overfor ved etablering av et pensjonsfond. Deretter gis det i et kapittel en elementær beskrivelse av verdipapirmarkedenes samfunnsmessige rolle, og hvilke produkter verdipapirmarkedene omfatter. I neste kapittel omtales noen viktige faktorer for virksomheten i sekundærmarkedene for verdipapirer. I det neste kapittelet knyttes denne diskusjonen opp til pensjonsfond ved at problemstillinger som er særlig viktige for dem drøftes. Blant annet drøftes det spørsmål omkring strukturtiltak og pensjonsfonds deltaking i styring med selskaper. Så følger et kapittel der tjenestene verdipapirmarkeder yter i forhold til sparere - og blant dem er pensjonsfond - blir gjennomgått. Det siste kapittelet oppsummerer.
    Keywords: ddc:330
    Repository Name: EconStor: OA server of the German National Library of Economics - Leibniz Information Centre for Economics
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Expected Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 72
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Sentralbanksjefens stab for kapitalforvaltning (SSK) foretar med jevne mellomrom en gjennomgang av grunnlaget for den investeringsstrategien som er valgt for valutareservene. Analysene i dette notatet er basert på data fram til utgangen av 2003, og ble presentert for Norges Banks hovedstyre til orientering 4. februar 2004. Grunnlaget for investeringsstrategien bør ha betydelig almen interesse, og SSK ønsker derfor å offentliggjøre analysen. Tilbakemeldinger fra interesserte lesere kan dessuten bidra til å forbedre analysen neste gang den skal gjennomføres. Synspunkter og spørsmål kan rettes til seniorrådgiver Per Atle Aronsen, som har vært redaktør for notatet.
    Keywords: ddc:330
    Repository Name: EconStor: OA server of the German National Library of Economics - Leibniz Information Centre for Economics
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Expected Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 73
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Det operative målet for pengepolitikken er lav og stabil inflasjon med en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 prosent. Hovedstyret i Norges Bank bestemmer styringsrenten, som er renten bankene får på sine innskudd i Norges Bank (foliorenten). Likviditetspolitikkens oppgave er å implementere pengepolitikken. Ved å tilføre tilstrekkelig likviditet til banksystemet blir de helt kortsiktige pengemarkedsrentene liggende nær styringsrenten. Samtidig vil forventninger om styringsrenten i framtiden være viktig for pengemarkedsrenter med lengre løpetid. I Norge er det renten fra i morgen til overmorgen som er mest benyttet i den helt korte enden av pengemarkedet. Denne omtales som "tomorrow-next"-renten (T/N-renten). Utviklingen i differansen mellom T/N-renten og forventet styringsrente fra i morgen til overmorgen (rentepåslaget) indikerer hvor bredt gjennomslag hovedstyrets beslutninger har i de kortsiktige pengemarkedsrentene. Likviditetspolitikken skal søke å holde rentepåslaget lavt og stabilt over tid.
    Keywords: ddc:330
    Repository Name: EconStor: OA server of the German National Library of Economics - Leibniz Information Centre for Economics
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Expected Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 74
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Dette notatet dokumenterer oppbygningen og bruken av vekter for observasjonene til Regionalt nettverk. Fra runde 3/09 er observasjonene i Regionalt nettverk vektet etter et nytt vektesett. Vektene fanger i større grad opp variasjon i størrelse mellom næringer, regioner og over tid enn tidligere. Gjennomsnitt for landet og for næringer basert på nye vekter er likevel høyt korrelerte med gjennomsnitt basert på gamle vekter.
    Keywords: ddc:330
    Repository Name: EconStor: OA server of the German National Library of Economics - Leibniz Information Centre for Economics
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Expected Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 75
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Målet i likviditetspolitikken er å sørge for at de helt kortsiktige pengemarkedsrentene holdes nær styringsrenten. Sentralbankene oppnår dette ved å fastsette vilkårene for bankenes lån og plasseringer i sentralbanken, samt å tilpasse mengden likviditet i banksystemet. Sentralbankens instrumenter og vilkårene knyttet til disse utgjør systemet for likviditetsstyring. Internasjonalt finnes ulike systemer, og måten de er bygget opp på har betydning for bankenes adferd og rentedannelsen i pengemarkedet. Dette notatet ser nærmere på slike systemer og drøfter noen sentrale egenskaper ved de mest brukte typene. Notatet må ses i lys av at hovedstyret i Norges Bank i desember 2010 vedtok å endre systemet for styring av bankenes reserver i Norge. Til nå har styringssystemet vært et såkalt gulvsystem, der bankers folioinnskudd i sentralbanken i sin helhet blir forrentet til styringsrenten. I det nye systemet, som implementeres 3. oktober 2011, får bankene forrentet kun en viss mengde reserver - en kvote - til styringsrenten. Innskudd utover kvoten forrentes til en lavere rente. De operative detaljene i det nye systemet gjøres rede for på Norges Banks nettsider. Her drøftes mer prinsipielle sider ved ulike systemer for styring av bankers reserver, herunder vårt nåværende gulvsystem, korridorsystem og det kvotesystemet som innføres i oktober 2011. Først drøftes begrepet sentralbankreserver. Deretter ser vi nærmere på de to systemene korridor og gulv. I avsnitt 4 drøftes hvilke egenskaper et system for styring av bankers reserver bør ha og i hvilken grad korridor‐ og gulvsystem tilfredsstiller disse. I avsnitt 5 ser vi på erfaringene med gulvsystem i Norge, mens vi i avsnitt 6 drøfter det nye kvotesystemet som implementeres 3. oktober 2011.
    Keywords: ddc:330
    Repository Name: EconStor: OA server of the German National Library of Economics - Leibniz Information Centre for Economics
    Language: Norwegian