ALBERT

Description: Published

Description: Dagens læreplaner legger stor vekt på det å utforske tekster, steder, faglige temaer og ulike typer miljø og materiale, og anerkjenner utforskningens potensial i kunnskapstilegnelse. For å være en dyktig lærer i dagens og fremtidens skole, er det dermed viktig å oppøve gode strategier og ha hensiktsmessige metodiske redskaper for å drive utforskende undervisning. Dialogisk undervisning er grunnleggende utforskende. Denne boken viser hvordan økokritiske dialoger, som kombinerer en dialogisk tilnærming med perspektiver fra økokritikk, kan være en måte å utforske og videreutvikle det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling på i lærerutdanningene. Kapitlene i boken eksemplifiserer hvordan man kan arbeide med og ta i bruk økokritiske dialoger innenfor ulike lærerutdanningsfag og i skolen. Målet er å gi lærerutdannere, lærerstudenter og lærere i skolen faglige eksempler på, og verktøy til å gjennomføre, dialogisk undervisning der samspillet mellom mennesker og natur står sentralt. Bokens bidragsytere er Nina Goga, Lykke Guanio-Uluru, Kristine Kleveland, Hege Emma Rimmereide, Marcus Axelsson, Rikke Frøyland, Sissel Høisæter, Lisa Källström, Elisabeth Alne Olsen, Kaisu Rättyä, Marianne Røskeland og Inger Marie Vik.

Description: In 2020, Norway’s national curriculum for primary and secondary school eduction, known as Kunnskapsløftet, came into effect. The plan is marked by increased emphasis on education for sustainability, and a notable example of this is the inclusion of sustainable development as an interdisciplinary topic in most subjects in primary and secondary school. As a result, the focus on sustainabilty has also increased in teacher eduction programs, for preschool as well as primary and secondary school teachers. Furthermore, a number of research networks have been established to explore sustainability in the context of education, and new research and textbooks are being published on this topic. This anthology presents new research on how the subject of sustainability is being handled in schools and preschools today, to all those interested in the topic. Education for Sustainability. Experience and Research from Preschool, Primary and Secondary School can be read as a handbook in sustainable teacher and preschool teacher education, or as a collection of individual research articles that contribute to greater awareness of, focus on and commitment to education for sustainability.

Description: I 2020 trådte den nye læreplanen, Kunnskapsløftet (LK 20) i kraft. Planen marker et taktskifte med økt satsing på utdanning for bærekraft. Et synlig uttrykk for dette er at bærekraftig utvikling skal inn som et tverrfaglig tema i de fleste fag i grunnskolen og i videregående skole. Som en følge av dette har fokuset på bærekraft økt både i lærerutdanningen og i barnehagelærerutdanningen. Det er i tillegg etablert en mengde forskningsnettverk som jobber med temaet bærekraft og utdanning, og forskning og nye lærebøker har blitt publisert om temaet. Denne boken presenterer ny forskning om hvordan det jobbes med temaet i skole og barnehage. Boken vil gi ny kunnskap til alle som er opptatt av temaet. Utdanning for bærekraft. Erfaing og forskning fra barnehage og skole kan leses både som en fagbok innrettet mot bærekraftutdanning for lærere og barnehagelærere, og som enkeltstående forskningsbidrag. Artiklene i antologien kan bidra til økt innsikt, engasjement og fokus på utdanning for bærekraft.

Description: Also available in English "http://www.aup.nl/do.php?a=show_visitor_book&isbn=9789089643285"〉Attached to the World Few other countries are so interrelated with the world around us in political, economic, and social respects as the Netherlands. This means that the Dutch government needs to be alert in its response to the risks and opportunities presented by a rapidly changing world. Addressing this issue, the Scientific Council for Government Policy (wrr) offers some reflections in this report, guided by the question how the Netherlands can develop a foreign policy strategy that matches the changing power relations in the world and the radically changed character of international relations. The answer to this question is a reorientation. This means making transparent choices, making smarter use of Europe as our dominant arena, and, finally, choosing an approach that makes better use of the growing role of non-state actors. The report's recommendations not only underline the necessity of reorientation but also show how this could be accomplished in practice.

Description: Ook verschenen in het Engels "http://www.aup.nl/do.php?a=show_visitor_book&isbn=9789089643285"〉Attached to the World De Wetenschappelijke Raad voor het Regeringsbeleid (WRR) bepleit in zijn rapport Aan het buitenland gehecht een nieuwe aanpak van het buitenlandbeleid. De wereld om ons heen is onderhevig aan veranderende machtsverhoudingen, wordt bevolkt door andere spelers dan in het verleden, en wordt gekenmerkt door een sterkere verknoping van nationale en internationale vraagstukken. Dit vraagt om nieuwe antwoorden, om een heroriëntatie op het buitenlandbeleid. Het rapport wordt op 30 november namens de regering in ontvangst genomen door de minister van Buitenlandse Zaken, dr. U. Rosenthal. Het rapport stelt vast dat de internationale betrekkingen radicaal van karakter zijn veranderd. De vertrouwde afbakening tussen binnen- en buitenland vervaagt steeds verder, met name in Europa. Een groot deel van de Nederlanders ervaart dit evenwel nog anders. Tegelijkertijd neemt hun onzekerheid over de positie van Nederland in de wereld toe, mede door de recente financiële crisis. Het WRR-rapport bepleit een strategischer aanpak van de buitenlandpolitiek en schetst daarvoor een afwegingskader. Hiermee kunnen duidelijke keuzes worden gemaakt. Bijvoorbeeld door de nadruk te leggen op beleidsterreinen waarop Nederland sterk is en zich langere tijd wil profileren, zoals water, voedsel, of internationaal recht. De keuzes moeten ertoe bijdragen dat het profiel, de zichtbaarheid en de invloed van Nederland worden vergroot. Door in het buitenlandbeleid de samenhang tussen nationale en internationale belangen sterker te benadrukken, zal dat beleid in eigen land op ruimere steun kunnen rekenen, verwacht de WRR. De nieuwe aanpak zal er volgens de WRR toe leiden dat de algemene buitenlandstrategie een zaak van de gehele ministerraad wordt. Deze aanpak impliceert geen herijking of ontkokering van het buitenlandbeleid. Het vraagt een andere benadering, een andere houding. De Europese Unie is en blijft voor Nederland de meest dominante arena voor internationale samenwerking. Wie zijn doelen in het buitenlandbeleid wil bereiken, moet juist hier invloed uitoefenen, juist hier excelleren om zijn nationale belangen te realiseren. Volgens de WRR vergt dit een antwoord op de vragen: in wat voor Europa willen wij leven en hoe kunnen we onze invloed aanwenden om dit Europa naar vermogen mee vorm geven? Daarbij zou het passen wanneer ons land de praktijk van de ons omringende landen volgt en de minister-president daadwerkelijk tot eerstverantwoordelijke voor het EU-beleid aanwijst, aan het hoofd van het 'ministerie van Algemene en Europese Zaken'. Een strategischer buitenlandbeleid vraagt om een adequate uitvoering. Naast organisatorische aanscherpingen, kunnen bestaande instrumenten beter worden benut. Zo meent de WRR dat het postennet van diplomatieke vertegenwoordigingen in de wereld niet gebaseerd moet zijn op vaste reflexen, maar een afgeleide dient te zijn van een heldere strategie. Tevens zijn nieuwe vormen van samenwerking met andere landen noodzakelijk, waarbij ook nadrukkelijk ruimte en erkenning ontstaan voor samenwerking met niet-statelijke actoren zoals bedrijven, ngo's en belangenorganisaties. Kortom: de WRR bepleit in de buitenlandse politiek strategisch-inhoudelijk scherp te kiezen, te streven naar excellentie binnen Europa en een faciliterend medespeler te worden in de wereld van niet-statelijke actoren. Tevens zijn in het kader van dit onderzoek gepubliceerd: "http://www.wrr.nl/content.jsp?objectid=5464"〉WRR-webpublicatie nr. 43, Internationalisering en Europeanisering van strafrechtelijke rechtshandhaving in Nederland, dr.mr. A. van den Brink "http://www.wrr.nl/content.jsp?objectid=5302"〉WRR-webpublicatie nr. 42, Het Nederlandse veiligheidsbeleid in een veranderende wereld, drs. M.H. Klem

Description: The second and updated edition of this new study of the genesis of the Indonesian national state is based on the notion that the birth of that nation grew out of not only the liberation movement but also from the Dutch rule that the nationalists agitated against. The book places a clear emphasis on the ways in which Dutch rule was established in the Indonesian archipelago in the course of three centuries and examines the developments of Dutch colonial policies. This feeds into chapters that focus on the Indonesian nationalist movement and the Japanese occupation of the colony in 1942-1945. The occupation helped to enable the proclamation of Indonesian indepence and the creation of the Republic in August 1945. The conflict that erupted between the Repub-lic and the Netherlands was brought to an incomplete ‘solution’ in 1949, but the dis-pute about West-Irian led to a sequel that lasted for another thirteen years. More than half of this book is dedicated to the conflict and its aftermath. Much attention is paid to the sentiments and ideas that informed Dutch policy. Various issues that have received scant attention in the historiography are now dis-cussed. The author based his study on Dutch and international literature, contemporary newspapers and policy documents, and his own memories. In the book’s title, the stork represents the Dutch and the garuda functions as a symbol of Indonesia. J. Herman Burgers (1926) worked at the Dutch Department of Foreign Affairs. He studied Law in Amsterdam and Political Science at Stanford University. He was deeply interested in the conflict between the Netherlands and the Republic of Indone-sia, as it broke out in 1945. This fascination has never left him, and he has continued to study the conflict and its aftermath, especially during the years 1948-1950 when he was in Indonesia for his Dutch military service.

Description: How does the use of ict affect the relationship between government and its citizens? This book analyses the developments of networking information and concludes that in everyday practice an iGovernment has gradually come into existence, overtaking the old paradigm of the eGoverment. The iGoverment, effectively running at full speed on information flows and networks, is however seriously out of step with the self-image of the digital government, and the existing structure and division of responsibilities. This book is based on the report on iGovernment that the Scientific Council for Government Policy (WRR) presented to the Dutch Government in March 2011. "This book contributes powerfully to the understanding and evaluation of the development - beyond 'eGovernment' - of 'information Government', centred on highly complex flows and uses of information for public services, care and control, rather than technology itself. Sound empirical research and a concern to create better governance of iGovernment enable the authors to bring a sharply critical eye to their call for greater awareness by policy-makers, and for a strategic, reasoned and institutionalised relationship among the principles involved. These include ones that are often neglected: privacy, freedom of choice, accountability and transparency. Their recommendations are important, not only for the Netherlands". Charles D. Raab, Professor Emeritus and Honorary Professorial Fellow, University of Edinburgh "This book will be a valuable resource for researchers and scholars seeking to understand the possibilities, dilemmas and challenges of bringing the Internet and related technologies to centre stage in government and public services. It offers a fascinating case study of electronic government and 'information government' in the Netherlands, with examples from local, national and eu government, a wide-ranging literature review and a number of recommendations as to how iGovernment should develop". Helen Margetts, Professor of Society and the Internet and director of the Oxford Internet Institute, University of Oxford "Not only does this book offer an insightful analysis of the problems that ongoing digitization poses for citizens and the goverrnment itself (such as creeping loss of data quality), it also places highly valuable markers for the decisions that must be taken on the challenging path that lies ahead for iGovernment, in providing a new model for weighing up the various fundamental interests at stake". Alex Brenninkmeijer, National Ombudsman, The Netherlands

Description: Het biometrisch paspoort, de Verwijsindex Risicojongeren, het Elektronisch Patiëntendossier, nationale en internationale gegevensuitwisseling tussen organisaties of het gebruik van digitale profielen van burgers: deze en vele andere toepassingen staan beleidsmakers en uitvoerders ter beschikking dankzij de inzet van ict. Maar wat betekent de inzet van ict in beleid en uitvoering voor de relatie tussen overheid en burgers? Wat zijn de gevolgen voor het functioneren van de overheid zelf? Hoe wordt in het proces van voortgaande digitalisering een afweging gemaakt tussen beginselen als veiligheid, privacy, efficiëntie en transparantie? In dit rapport concludeert de Wetenschappelijke Raad voor het Regeringsbeleid (wrr) dat in de dagelijkse digitale praktijk een iOverheid is ontstaan die volop 'draait' op nieuwe informatiestromen die door ict mogelijk zijn gemaakt. Die nieuwe iOverheid loopt echter flink uit de pas met de bestaande structuur en de verantwoordelijkheden van de overheid. De wrr doet in dit rapport inhoudelijke en institutionele aanbevelingen om de noodzakelijke paradigmawisseling van eOverheid naar iOverheid in goede banen te leiden.

Description: Public administration; Law

Description: Moeten vaker camera's worden toegelaten in de rechtszaal? Zou persoonlijke informatie over rechters, zoals lidmaatschap van een politieke partij, openbaar moeten worden gemaakt? Zouden rechters actiever stelling moeten nemen in het publieke debat? Is de stap naar een systeem van dissenting opinions wenselijk? De laatste jaren worden dit soort vragen veelvuldig opgeworpen. De rechtspraak moet immers transparanter, zo vinden velen. Burgers moeten beter kunnen zien en begrijpen wat zich in en om de rechtszaal afspeelt. Maar hoe ver moeten de luiken open en met welke middelen zou de rechtspraak dan moeten inzetten op transparantie? En: waar en waarom dienen grenzen aan meer openheid te worden gesteld? Oordelen rechters ander over transparantie, al naar gelang hun leeftijd of de sector waarin ze werkzaam zijn? Tot nu toe was nauwelijks bekend hoe de ruim tweeduizend rechters die Nederland telt over deze en andere vragen denken. Als onderdeel van een breder onderzoek heeft de WRR in de eerste helft van 2012 meer dan vierhonderd rechters uit alle sectoren van de rechtspraak geïnterviewd en geënquêteerd over allerhande kwesties in relatie tot transparantie. In dit boekje worden de resultaten van dit onderzoek gepresenteerd. Als er één ding duidelijk wordt, is het wel dat het onderwerp sterk onder rechters leeft. Een grote meerderheid van hen is voor méér transparantie. Daarbij maken ze nadrukkelijk een onderscheid tussen transparantie op het niveau van de individuele zaaksbehandeling en dat van het instituut rechtspraak. Als het gaat om de vraag hoe transparantie te organiseren, blijken de meningen overigens ook flink uiteen te lopen. Al met al geeft deze publicatie een rijk en gedetailleerd beeld van de overwegingen van rechters pro en contra meer transparantie.

Description: Hvordan kan lærerutdanningen gi kommende lærere kompetanse i å arbeide med globale og flerkulturelle spørsmål, og hvordan kan praksis eller lengre utenlandsopphold fremme studentenes interkulturelle kompetanse og globale bevissthet? Denne antologien belyser disse spørsmålene fra ulike vinkler og ulike fagtradisjoner. Internasjonalisering i lærerutdanningen dreier seg gjerne om internasjonal praksis, og mange lærerutdanningsinstitusjoner har drevet med praksis i det globale sør i ulike varianter gjennom mange år. Bidragene i antologien er alle skrevet av fagansatte ved norske lærerutdanninger, som kommer fra ulike fagfelt som engelsk, norsk, pedagogikk, sosiologi, antropologi og samfunnsgeografi. Dette illustreres ved bruk av forskjellig teoretisk tilnærming, empirisk materiale og ulike analyseteknikker. Alle bidragene har kvalitative tilnærminger, hvor leseren møter både lærerstudentenes stemmer og stemmene til samarbeidspartnere i sør. Kapitlene belyser praksis og utenlandssemestre i Zambia, Namibia, Tanzania og Sør-Afrika. Ett kapittel dreieseg om praksis i en flyktningleir. Antologien reiser også kritiske spørsmål omkring internasjonalisering og hvordan det også innebærer en risiko for nykolonialisme, og at studentene kan se verden gjennom et «turistblikk». Det argumenteres for hvordan dette kan unngås gjennom grundig forberedelse, oppfølging og etterarbeid. Dette er den første antologien som omhandler forskning på praksis og lengre opphold i det globale sør, og den henvender seg til en bred målgruppe: fra politikere og byråkrater som legger til rette for studentmobilitet i høyere utdanning, til forskere, profesjonsutdannere og studenter. For profesjonsutdanninger som i dag har praksis i sør, vil bidragene kunne gi viktig innsikt i forberedelse før, oppfølging underveis og refleksjoner i etterkant av praksisoppholdet. Boka kan leses samlet med ulike teoretiske og metodiske perspektiver på studentmobilitet og praksis i det globale sør, men alle kapitlene er skrevet og fagfellevurdert som selvstendige tekster og kan leses som enkeltstående kapitler.

Description: De som selv skal bli lærere og undervise andre, hvordan arbeider de med fagets tekster og uttrykksformer i vid forstand? Hvordan leser og skaper de tekster, og hvordan bidrar dette til å utruste dem til å bli gode lærere i fremtidens skole Utgangspunktet for denne boka er forskningsprosjektet DigiGLU som har undersøkt tekstpraksiser og medieringsformer i grunnskolelærerutdanninga (GLU) etter reformen i 2010. Spesielt har forskerne vært opptatt av hvilken rolle digitale medier og multimodale tekster spiller i lærerstudentenes arbeid. Digitale medier byr på nye muligheter for å kombinere skrift med bilder og lyd, for aktiv respons, interaktiv utprøving og sosial samhandling. Det har vært satset stort på digitalt utstyr i høyere utdanning gjennom en årrekke, men arbeidsformene har ikke forandret seg tilsvarende. I denne boka analyserer forfatterne konkrete arbeidskrav og trekker inn studentenes refleksjoner omkring hvordan tekster og medier fungerer i læringsprosesser i ulike fag. Bokas forfattere er alle ansatte ved Universitetet i Agder: professor Elise Seip Tønnessen, førstelektor Nils Rune Birkeland, førsteamanuensis Eli-Marie Danbolt Drange, førsteamanuensis Gunhild Kvåle, førstelektor Magnhild Vollan og professor Gro-Renée Rambø.

Description: "Human Worth – A Challenge for School and Society addresses the question of whether all human beings’ lives have equal value. To answer, the authors examine how we should understand the value of human life. Human worth and equality are both fundamental principles in education, but there are countless examples of how difficult these concepts can be in actual practice. There is also scant discussion within the school system that touches on our understanding of what human worth in school is. Insofar as school is society’s most important vehicle for human learning and development, we view understanding human worth as a challenge our entire society faces. This book is an anthology in nine chapters about human worth in such typically ‘humanity-oriented’ school subjects as pedagogics, philosophy, social studies, religion, Norwegian, and arts and crafts. The book provides and introduction to defining human worth from a variety of theoretical perspectives, with examples from school and everyday life. The individual chapters pose questions about dignity, equality, inclusion and exclusion, and the resources human beings engage in meeting challenges. "

Description: "Menneskeverd – en utfordring for skole og samfunn er boka som tar opp spørsmålet: Er alle mennesker like mye verdt? For å svare på dette må vi se nærmere på hvordan vi kan forstå menneskeverd. Menneskeverd og likeverd sees som grunnleggende for skolen, som er samfunnets viktigste aktør for menneskelig læring og utvikling. Samtidig er det mange eksempler på hvor vanskelig det er å sette begreper som likeverd og menneskeverd ut i praksis. I tillegg er det få debatter i skolen som berører selve forståelsen av hva menneskeverd er i skolen. Dette er oppsiktsvekkende, og vi ser det som en utfordring for skole og samfunn. Boka er en antologi på ni kapitler om menneskeverd i typiske «menneskefag» i skolen, som pedagogikk, filosofi, samfunnsfag, religion, norsk og kunst- og håndverk. Den gir en innføring i hva menneskeverd kan være både fra ulike teoretiske ståsted, og med eksempler fra skole og samfunnsliv. Kapitlene i boka reiser spørsmål om verdighet, likeverd, innenfor- og utenforskap, og hvilke ressurser mennesket tar i bruk i møte med utfordringer."

Description: Denne boken fremhever kvalitet i høyere utdanning som et flerdimensjonalt og flerstemt fenomen. Bokens omdreiningspunkt er begrepet studielivskvalitet. Det er etablert på basis av en kvalitativ studie om studenters erfaringer med og opplevelse av kvalitet i det studiet de er en del av. Begrepet studielivskvalitet er et supplement til kvalitet forstått som målbarhet, nytte og effektivitet. Det består av de fem dimensjonene struktur, mestring, aktivitet, relasjon og transformasjon, forkortet til akronymet SMART. Studentene legger vekt på struktur og forutsigbarhet, samt krav og forventninger som er klare. De er opptatt av betydningen av mestringserfaringer og mestringstillit samt aktiviteter som fremmer dialog og samarbeid om læring. De understreker betydningen av relasjoner som gjør at de føler seg sett og tatt alvorlig. Gjennom studiet utvikler studentene seg både faglig og personlig, de erfarer en transformasjon. Sentralt i boken er refleksjoner rundt studentenes erfaringer, vilkårene for god studielivskvalitet og utfordringer knyttet til den rådende forståelsen av kvalitet i dagens høyere utdanning.